Jeg ramler stadig nedover på lista. Er nede på en 48. plass i dag.  Her må det tas grep!  Heldigvis er hjelpen nær for hos toppbloggerne er det mye å lære  Øverst på lista i dag finner jeg Isabelle Eriksen, vlogg-dronninga.  I dag eller i går for å være nøyaktig, poster hun et innlegg hvor hun og kjæresten sitter og forteller  om kranglene sine.
Straks får jeg ideen til tidenes blogginnlegg.  Jeg bare drar i gang en aldri så liten krangel med Gamle Gubben Grå, filmer den og legger den ut på bloggen.  Jeg skal love dere det ville gi klikk!!!

Men det er et lite problem.. Hvordan få filmet krangelen?
Yngste Sønn har for lengst reist på jobb, forsvant ut døra før klokka slo 6.  Ikke er jeg sikker på om han kommer hjem før helga heller, og jeg er enda mer usikker på om han ville være kameramann på et slikt prosjekt.
Å filme seansen med håndholdt mobil er for risikabelt. Gamle Gubben Grå er både kjappere og sterkere enn meg, og jeg er redd for at et forsøk på filming hvis jeg får gira han ordentlig opp ville gå hardt ut over mobilen min.
Jeg tror dere må nøye dere med mine malende beskrivelser. (og kanskje noen bildebevis.)

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Isabell Eriksen hevder at det er gøy at de krangler.
Vel, Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen i litt over 30 år. Vi har sikkert hatt rundt 10.000 krangler  Ser man bort fra de årlige vannkrigene synes jeg svært få av de har vært morsomme. Når jeg hører på vloggen til Isabelle Eriksen hvor hun og kjæresten sitter og småkjekler om sine krangler, synes jeg ikke det er så veldig underholdende eller morsomt. heller.

Kranglene til Isabell Eriksen og kjæresten fremstå som vennskapelig småkjekling mot de reale kranglene som kan forekomme her i Drømmehuset.
Jeg studerer Gamle Gubben Grå i smug.  Han ser fremdeles ganske trøtt ut der han sitter i sofaen med en av dagens første kaffekopper.  Skal sikkert litt til for å få han til å tenne på alle pluggene nå.  Faren for furting under pelspleddet er nok langt større enn et realt raserianfall hvis jeg forsøker å piske opp stemningen.
Furting under pelspleddet kan være irriterende nok det hvis denne kjerringa er i det rette humøret,.  Og selv om det er mye på det meste av denne kjerringa, så er lunta relativt kort.  Det skal ikke så mye til før jeg skifter fra smilende, godslig kjerring til ildsprutende drage i løpet av et nanosekund.  10.000 krangler i løpet av 30 år burde si sitt. Jeg brukte kalkulator når jeg skulle lage det estimatet.

Hva vi krangler om?  Jo, det kan være så mangt.  Hvem som skal vandre ut i isvannet for å redde en hund som står på en stein ute i vannet og ikke  finner ut hvordan den skal komme seg tilbake til tørt land. HUN som slapp hunden løs, eller HAN  som sa at hun ikke skulle gjøre det? Som bildeserien viser ser dere hvem som vant den krangelen…..

Hvorvidt en gubbe skal fotografere eller hjelpe ei kjerring som har satt seg fast i gjørma er også et tema som har blitt

diskutert.

Hvem som skal gå og hente hund som har stukket av var også et tema som vi debatterte en tidlig søndag morgen  Gubben som fremdeles var iført pysjamas eller kjerringa som slapp ut hunden i hagen i stedet for å gå den obligatoriske lufteturen med hunden.

Disse tre eksemplene på uoverensstemmelser har ikke vært reale krangler.  Her har jo en sett humoren og både hatt mot og et rolig nok sinn til å fotografere.

Blant de 9.997andre kranglene er det noen som ikke var morsomme når de sto på, men har blitt til gode historier i etterkant.
Som da jeg kom hjem etter en liten tur med hunden, 7 dager på sykehus og 14 dager på rehabilitering. (Ja, det er slik som kan skje når jeg tar meg en tur med hunden.) Gamle Gubben Grå var blitt instruert at jeg trengte en “hønsestige”, en skrå rampe slik at jeg og rullestolen kunne trilles inn i huset når jeg kom hjem.  Jeg hadde og innstendig bedt om at jeg skulle få komme hjem til et forholdsvis ryddig og rent Drømmehus etter tre ukers fravær.  Og når Gamle Gubben Grå var og besøkte meg på rehabiliteringsstedet lovet han dyrt og hellig at det skulle han selvsagt ordne.
Da vi svingte inn på gårdsplassen innrømmet han at “hønsestigen” ikke var på plass.  Så da måtte denne kjerringa som  knapt klarte å bevege seg noen få skritt med krykker (høy rullator hadde vært tingen på rehabiliteringssenteret) hinke seg opp fire trappetrinn for i det hele tatt komme seg inn i huset.
Vel inne i entreen så jeg rett inn i pen-stua hvor en arbeidsbenk var satt opp og et kjellervindu lå til tørk etter at Gamle Gubben Grå hadde gjort om den pene stua mi i gull og hvitt til et malingsverksted.

Eller da Datteren, da ungdomsskoleelev, og jeg ryddet klesskapet til Gamle Gubben Grå en dag han var på jobb.  Vi fjernet alle de klærne vi mente var umoderne og direkte håpløse. Da han kom hjem etter en lang og slitsom arbeidsdag ble han møtt i inngangsdøra av Eldste Sønn som skadefro kunne berette faren sin  hva datteren og hans elskede kone hadde bedrevet dagen med.  Hvor Datter og jeg befant oss på det tidspunktet? Jo vi var i nabokommunen for å levere tre store, svarte søppelsekker med herreklær til Fretex.  Det var litt månelyst da vi kom hjem den kvelden.

Så har vi alle de kranglene som ikke var morsomme når de sto på, og som ikke er morsomme å se tilbake på.  Alle kranglene om min manglende evne til å ta min del av oppvask og klesvask. Alle kranglene om Gamle Gubben Grås samlemani som gjør at kjellerboder, skap og garasjen er full av  klenodier/skrot stryk det som ikke passer.  Samlemanien som gjør at jeg mang en morgen må stå å grave frem og skrape frem Lille Bille før jeg kan ta fart på dagens mange gjøremål.  Svigermors utidige innblandinger, Høvdingens forventninger om at alle skal lystre hans minste pip.
Joda. Vi har nok av temaer, nok av uoverensstemmelser og nok av ulikheter.  Men vi har vært sammen i 30 år, og holder nok sammen i 30 år til, eller hva sier du kjære?