Blant supper, kjerringråd, julepynt og annet bullshit på bloggtoppen denne morgenen fat jeg er innlegg jeg stoppet opp ved. Innlegget til Monica. Hun skal holde foredrag for noen studenter i dag og har tenkt å ta det “på hælen”. Så rutinert er hun blitt nå at hun stoler såpass på seg selv at hun vet at ordene vil komme når hun først står der, det vil også være mest naturlig mener hun når ingenting er innøvd på forhånd og det kommer ifra hjertet.
Jeg får vondt inni meg. Det hadde ikke jeg klart! Å stå der foran en forsamling og forelese uten manus.
Jeg har ikke noe problem med å entre en talerstol, nei det gjør jeg med glede. Noen ganger entrer jeg den kanskje litt vel mange ganger i løpet av et møte. Men å entre den for å holde et innlegg eller enda verre et foredrag uten manus, nei det hadde jeg aldri gjort.
Eller det kommer jeg aldri mer til å gjøre, er vel mer riktig å si.
For jeg har stått der oppe på podiet eller talerstol uten manus jeg, flere ganger. Stått der og fått frem et budskap. Litt stotrende, ikke den flyten jeg har når jeg er forberedt og har tryggheten det er i det å ha et manus foran seg. Og når jeg har gått. eller kanskje mer rømt ned igjen har jeg ikke fått sagt alt jeg hadde tenkt å si. Og enda mer irriterende, de riktig gode formuleringene som jeg har tenkt ut har ofte vært helt borte fra hukommelsen når jeg sto der oppe.
Da jeg begynte i politikken fikk jeg høre at det bare var de ferske, “amatørene”, som brukte manus. De drevne ringrevene entret selvsikre talerstolen og talte, gjerne lenge og engasjert, om saken.
Mange ganger satt jeg, ny og uerfaren, i salen og lurte på hvorfor de ikke hadde forberedt seg bedre. Hvorfor det virket som om de snakket seg helt bort, Hva har hestevanninga på Nordsida på 40-tallet å gjøre med skolenedleggelser i 2013?
Nå har de fleste som entrer talerstolen manus, uavhengig av hvor erfarne de er. Om de har manus eller bare stikkord vet jeg ikke, men innleggene er stort sett bedre. Mer strukturert, og det er ikke så mange som snakker seg helt bort. Jeg synes det virker mer profesjonelt, og møtene blir langt bedre.
Folk er forskjellig, men jeg vet at for meg fungerer det best med et ferdig skrevet manus. Gjennomtenkt og innøvd. Da er jeg mer avslappet på talerstolen og med senkede skuldre kan jeg bare lese opp det jeg har skrevet.
Da får jeg mer ro til å merke meg hvordan salen reagerer., legge inn pauser på de rette stedene – og ikke bare når jeg desperat leter i hukommelsen etter neste setning.
Jeg fikk to komplement for en stund siden. Begge gikk på at man merket godt når jeg virkelig hadde forberedt meg. Og at når jeg var godt forberedt så hadde jeg salen i min hule hånd, alles oppmerksomhet. En representant, som ikke kommer fra Rødt, fortalte at når jeg snakket etter et godt planlagt manus så satt kommunestyret og humret.
Du får ofte inn budskapet ditt når folk humrer og koser seg.
Ser den ja, godt å være forberedt synes jeg å.
Nå holder ikke så mange taler, men holdt tale for min pappa i begravelsen hans. Det var en ganske fullsatt kirke.
Den hadde jeg skrevet selv og øvd på meg på å holde her hjemme og sette inn de riktig pausene og riktig trykk på ord. Men var spesielt å stå der på talerstolen, se på folk og kista til pappa og min bror som satt og strigråt.
Det å holde tale I kirken ved en av mine nærmeste sin begravelse vet jeg ikke om jeg hadde klart.
Det var en fin opplevelse, presten sa til meg. Husk at dette blir siste gangen du holder tale for din pappa, når han sa det! Så gikk. jeg rett hjem og skrev flere sider til en tale. Presten fikk den sendt først og sa disse ordene er vakre. Dette må du gjøre!
Sikkert en fin opplevelse, godt å få tatt farvel på en slik måte. Jeg ser jo folk holder taler i sine nærmeste sin begravelse og tenker “Så utrolig godt gjort!” Men nei, jeg ser ikke for meg at jeg ville klare det. En bekjent, som partifelle eller noe, helt klart. Men ikke en av mine nærmeste.
De gangene jeg har takt for en forsamling eller på TV har jeg forberedt meg og det er også for at jeg skal få sagt alt jeg har å si. Det er grenseløst irriterende hvis man kommer på noe etter at man er ferdig. Å komme på et møte uforberedt synes jeg faktisk er litt respektløst for den oppgaven man har påtatt seg. Tar man i tillegg med litt humor, så har man gjerne tilhørerne med seg også. Jeg er helt sikker på at du er en god politiker og at når du snakker, så lytter de som hører på. Ja, takk! til forberedelse!🤗👍🏻
Ja, ikke sant! Få sagt det man ønsker og ha forberedt seg og planlagt. Enig at det har litt med respekt å gjøre. Men har en holdt drt samme foredraget mange ganger går det kanskje greit. Folk er forskjellige
Tøft av Monica. Tror kanskje den massive støtte og tums up i mobbe saken, har gjort henne sikrere på seg selv. og det er jo veldig så bra.
Ja, tøft av Monica. Jeg mente ikke noe annet.
Nå har ikke jeg lest det respektive innlegget til hun Monica, men ut i fra det som er misjonen hennes, så er det snakk om en tale basert på egne erfaringer som tørrlagt rusavhengig. Siden både egen historie- og de fakta som foreligger rundt rus- og rehabilitering er et konsept hun etterhvert både har opparbeidet en massiv erfaring i å berette om- så vel som det som måtte være av relevante fakta rundt dette her etter alt å dømme sitter klistret, ville heller ikke jeg giddet bry meg med noe manus.
Om jeg derimot skulle gå inn i ditt sted, og entre en politikertalestol, ville jeg stilt blodforberedt! Ikke sånn å forstå at talen ville vært skrevet i sin helhet, da jeg heller går for å nedtegne ‘skjelettet’, for så at det utfyllende ‘kjøttet’ består av egne ord. Men, som jeg også følger slavisk i rollen som ‘meningsblogger’, ville jeg aldri ha entret den stolen uten å ha besørget at absolutt alt som fantes av tilgjengelige fakta o.l om det respektive emnet satt som klistret slik at INGEN potensielle spm. og innvendinger ville kunne sette meg fast *hehe* – At folk er uenig i mine vurderinger, er selvsagt helt OK, men det å bli konfrontert pga ulik vektlegging av verdier er noe helt annet enn det å bli tatt i sånt som en logisk brist/selvmotsigelse, rene faktafeil, eller rett og slett på bli svar skyldig! 😉
Jeg swe den.
Det med faktasjekk er viktig! En gang da jeg var vara representant på kommunestyre måtte jeg møte pga sykdom. Vi hadde bare e representant og jeg måtte da fremme vårt syn i de sakene der det burde fremmes.
En av sakene var å få etablert busstilbud i helger til Ringkollen, er turområde med slalombakke på Krokskogen. Forslaget fra Rådmannen var at det var alt for dyrt. Vy eller Nettbuss de store selskapene skulle ha en formue.
Vi hadde undersøkt med et lokalt lite busselskap som kjører med mindre busser og de kunne påta seg jobben langt rimeligere. Dette er et seriøst firma som har vært lenge. Drevet av en lokal voksen mann og med erfarne sjåfører. Jeg på talerstolen og fremmet vårt forsvar
Så gikk Mons fra Arbeiderpartiet på talerstolen, en politiker som alltid tar seg tid til å sette seg inn I andres forslag. Han lurte syrlig på hvorfor Rødt, og spesielt jeg som mangeårig tillitsvalgt mente det var riktig å inngå avtale med et selskap uten tariffavtale.
Jeg har sjelden vært så ydmyket som politiker.