I går var jeg med på paneldebatt om EU og EØS. Paneldebatt er gøy, men slitsomt. Du må liksom være på hele tiden. Det er jo ikke alltid vi har så mye publikum til våre politiske debatter. Ikke så ofte det serveres kaffe og kaker heller. Slike møter er en blanding av informasjon og underholdning.

Jeg skrev litt uhøytidelig i innlegget Ganske fornøyd med dagen…. at jeg tok mitt EU-stand punkt i 1972. (Eller EF standpunkt da.) I 72 var jeg 6 år. Det er klart at standpunktet mitt da var preget av at “alle” i Min barndomsdal var EF motstandere, og sikkert og de fleste av omgangskretsen til mine foreldre. Jeg kommer fra gård.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I 94 var jeg 28 år. Vi hadde kjøpt vår egen bolig og startet voksenlivet. Gamle Gubben Grå kommer fra en konservativ familie med tykk slekt i Europa og partiboka i Høyre i orden. Nå fulgte vi debatten, og tok våre selvstendige valg. Selvsagt formet av hva vi hadde erfart i livet og tidligere holdninger. Jeg var aldri i tvil. Jeg var i mot et medlemskap i EU. Jeg synes helt klart det er best å være herre i eget hus, og ikke overlate styringa av landet vårt til byråkratiet i Brussel.

Rødt er, som jeg, i mot norsk medlemskap i EU og vil si opp EØS-avtalen til fordel for en handelsavtale.
Jeg hørte debattanter i går si at vi ikke kunne være sikre på at EU ville handle med oss hvis vi sa opp EØS-avtalen. Jeg tror Europa fremdeles vil trenge norsk gass og olje, og norsk kraft. Jeg tror og de vil være relativt opptatt av å kjøpe fisk fra oss og. Trodde Eu-tilhengere skjønte det der med tilbud og etterspørsel.

Gjennom EØS-avtalen har EU-reglene fått forrang over norsk lov.
På den måten har  EØS-avtalen blitt en tvangstrøye som tvinger Norge til å innføre privatisering og Høyrepolitikk.
Når makt flyttes fra folkevalgte organ og over til byråkratiet i EU undergraves folkestyre og demokratiet.
En rapport fra 2018 viser at 49% av sakene i kommunestyrer og fylkesting er direkte berørt av EU og deres regelverk.

Sandra Bruflot er stortingspolitiker på Buskerudbenken og representerer Høyre. Hun var invitert for å innlede for Ja-siden.
I sin innledning satte hun blant annet fokus på at det var EU og Sverige som skaffet oss vaksiner under pandemien. Vi hadde kanskje fått vaksine uten EØS-medlemskap, men vi hadde da kanskje vært nødt til å bli vaksinert med Astra Zeneca og det medførte jo bivirkninger som blodpropp og død. 

Jeg ble litt provosert av det utsagnet. Det var 5 stykker i Norge som fikk blodpropp av denne vaksinen, tre av de døde. Og selv om jeg selvsagt skulle ønske at de tre hadde overlevd blir det feil å fremstille det som om mennesker døde som fluer av den vaksinen. Jeg tror Astra Zenica reddet livet til flere enn de den tok livat av.

Min bekymring under pandemiens første fase var at vi ikke hadde lager av smittevernutstyr her i landet. I god Høyrepolitisk ånd hadde man satset på markedet. Vi får kjøpt det vi trenger når vi trenger det. Lager er gammeldags, enten det gjelder korn eller smittevern-utstyr.
EUs eksportregler hindrer derimot Norge i å få livsviktig smittevern inn i landet. I fire dager i mars 2020 sto en stor forsendelse på grensen ved Svinesund nektet av EU sitt regelverk å kjøre ut av EU og inn i Norge.

I debatten kom vi inn på landbrukspolitikk. Ikke overraskende når temaet var EU og EØS. Da var det noen som gråt litt krokodilletårer for en salatdyrker i nabokommunen som under og etter pandemien hadde problemer med å få innsalatplukjere og andre arbeidere fra utlandet og at norske ungdommer ikke ville ha jobbene.

Minstelønnsatsene for ufaglært ungdom over 18 år er i Norge på 147 kroner. Mulig hardt fysisk arbeid ikke lokker ungdom når de ser at de kan tjene langt mer på en sommerjobb i et annet yrke?

Og når vi er inne på lønns- og arbeidsvilkår. Følg meg gjerne i dette resonnementet. Det er ikke bare I landbruket vi importerer utenlandsk arbeidskraft. Det gjøres i renholdsbransjen, i restaurantbransjen og i byggebransjen. Den samme utviklingen ser vi starten på også innen helse- og omsorg, da spesielt i det private helsevesen.

Når man har nok av arbeidere fra lavtlønnsland å ta av er det ikke lett for norske arbeidstakere i disse bransjene å stå på krava og kreve høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. EU og EØS er med å sette lønnsnivået i flere og flere bransjer.

Samtidig ser vi en skremmende utvikling. Flere og flere familier med to inntekter klarer ikke å tjene nok penger til å ha råd til mat på bordet og må stille seg i matkøene. Fri flyt av arbeidskraft og lønns- og arbeidsvilkår er med på å redusere levestandarden til norske familier. Er det en utvikling vi virkelig ønsker?

Dette var noe av argumentasjonen min i går. Selvevaluering i dag sier at jeg gjorde det rimelig greit. Ikke helt topp, men brukbart. Skal vi si terningkast 4?