Der stunder mot advent og jul. Denne kjerringa føler på at hun ligger bak skjemaet. To innaktive uker har ført til det. Likevel puster jeg med magen. Det blir nok jul i år og.

Så kommer Allan og maser om adventskalendere.  I likhet med duftprodukter som jeg skrev om i går har også adventskalendere endret seg en del siden jeg var barn på 60- og 70-tallet og til nå. Ikke minst når det kommer til hvem son har adventskalender. Da jeg var liten var det et bilde, en liten plastgnom eller i beste fall en sjokoladebit bak luken, og interessen for adventskalendere dabbet av når vi begynte på ungdomsskolen. Nå skal alle, fra de aller yngste til bestemor, hunden og katta ha adventskalendere og det holder ikke med en plastgnom eller ørliten sjokoladebit bak luken. Det finnes adventskalendere med neglelakk, snus,  verktøy, ølpølse, velværeprodukter og katteleker for å nevne noe. Helt klart produkter som ikke er tiltenkt de yngste av oss.

Det er kos med adventskalender. Også når en er voksen. Både i fjor og året før det fikk jeg te-adventskalender fra Datteren. Utrolig kos, og jeg satte pris på å starte dagen med en deilig kopp te, og spenningen med hvilken smak det ble den dagen.  Litt ekstra kos i adventstiden.

Samtidig. Mange av adventskalenderne som markedsføres er relativt dyre.  En kaffe-kalender til over 600 kroner, og en potetgull-kalender til 800 for å nevne noe.  Det finnes sikkert langt dyrere eksempler.

Å gi adventsklender til ungene  mens de vsr barn var gøy, Litt pes å få i stand 72 pakker til 1. desember, og brukte ofte den siste natta til å pakke inn gavene. Men det var slikt stress som hørte førjultiden til når man har barn.

Nå er barna 34, 30 og 28 år gamle. Forventes det fremdeles av meg som mor at jeg skal komme med adventskalender? Er det vanlig? Hva gjør andre?

Disse adventskalenderne koster jo litt. Jeg har tre barn.