Det her innlegget kan sikkert misforstås. Men det er ikke ment som et klage-innlegg, selv om overskriften kanskje kan virke sånn. Den er mer et tegn på all den omsorg og omtanke jeg blir møtt med.
I går var jeg ute og gikk med hundene. Greit å rusle av gårde og la tankene vandre. Jeg føler for å være litt i fred med tankene mine for tiden.
Da kommer det et pling fra telefonen. Jeg sjekker etter hvert. Det er fra en venninne av meg. Har startet ferien og har fri på dagtid. Lyst på en kaffekopp en dag? Og ja, det har jeg. Så etter litt meldinger frem og tilbake har vi avtalttid og sted for en kaffekopp senere denne uka, Det gjør godt at folk tenker på meg. At de ikke forventer at jeg skal være den som tar kontakt. Du vet det er fort gjort å si Jeg er de hvis du trenger meg. Men jeg er ikke så flink til å si fra når jeg trenger folk. Flink til å ta initiativ til kaffekopper og andre treff ellers, men når jeg virkelig trenger venner og folk så er jeg ikke like flink til å være den som tar kontakt.
Senere i går var jeg en tur byen Hentet noen medisiner jeg går på. Må jo huske på å ta vare på egen helse opp i alt.
Jeg unnet meg lunsj på kafe. Noen gleder skal en unne seg. Forresten hadde brødet hjemme fått mugg, så det ble litt alternativ frokost med yoghurt og frukt,
Hadde fått maten og hentet bestikk da Barndomsvenninna kommer labbende mellom bordene. Faren hennes hadde sett meg gå inn på kafeen og “sladra”.
Hun satte seg og slo av noen ord. Forsikret seg om at jeg hadde det ok, før hun vandret videre.
Nå har jeg akkurat avsluttet en telefonsamtale med en fra Rødt som jeg jo har kjent en stund. Han ville bare ringe for å høre hvordan det gikk med meg. En ren omsorgshandling fra en person jeg vet bryr seg om meg.
En som ikke tok “bra” som et svar på hvordan jeg hadde det, men kom med utfyllende spørsmål. Lot meg få kjenne litt på følelsene før jeg svarte. En fin samtale som gjorde godt.
Det er godt å føle seg ivaretatt. At folk er der hvis jeg skulle trenge dem. Det å vite at man har mange som er der hvis jeg skulle trenge noen å prate med er godt. Det gjør jo og at dagene går lettere. Man vet at hjelpen er der hvis sorgen skulle bli for vond.
Utrolig bra at det vises omtanke rundt deg.
Ja jeg er heldig.
Jeg synes det er fint at folk er litt PÅ, når andre sørger. Ikke venter at folk skal si fra selv. Ofte er det ikke nødvendig å si så mye heller, hvis man vil hjelpe. Å gå en tur sammen, snakke om alt og ingenting, hvis man ikke selv vil prate og prate om det som er leit. Ofte er det fint å bare være sammen med noen, og prate om HELT andre ting også. Gå på en utstilling sammen. Man kan være der for noen på mange forskjellige måter. Fint at du har mange rundt deg som er lit PÅ 🙂
Ja jeg er heldig.
Vennene mine og praten over kaffekoppen handler om alt mulig. Vil jeg snakke om sorgen og savnet er det greit. Men vi kan og velge andre temaer. Litt av alt som regel.
Han som ringte I dag gjorde det nok av omsorg. Tenkte at nå, halvannen uke etter begravelsen er det kanskje mer stille. Han er pensjonert lege, og vet sikkert litt om å møte folk i sorg. Det var en god samtale.
Tror og det var ok for han å høre at jeg har det greit.