Hverdagen er tilbake. Drømmen om topplassering døde allerede tidlig på formiddagen i går. Da Kokkejævel kom med et innlegg som var en blanding av bursdagshilsen, hyllest og kjærlighetserklæring til Christine Emilie, ja da skjønte jeg hvem som kom til å toppe dagens bloggtopp. Christine Emilie er ei fantastisk dame! Det er klart hun fortjener en hilsen på fødselsdagen fra mannen hun elsker og som elsker henne. Men må alt skje på blogg?
Når så det tårevåte trynet til Kokkejævel dukket opp på blogg.no sin forside ut på søndagskvelden – ja da var løpet virkelig kjørt for alle oss andre.
Er det noen som behersker bloggkonseptet til fulle er det kokken fra nord. Og til alle som har lurt på hvor ofte man skal poste innlegg, hvor lange de bør være, hva man bør skrive om osv. Gå til Kokkejævel, se og lær.
Jeg klager ikke. Jeg er mer enn fornøyd med egen plassering. 7. plass for meg er virkelig bra! Jeg vet og hva som bidro til det. Hva mitt “hemmelige triks” er. Jeg delte innlegget Revolusjon på Ringerike…… på min fb side. Når “Røde Brit” en profilert lokalpolitiker fra Rødt deler et blogginnlegg om en sak som verserer i lokalmiljøet en regntung søndagskveld blir det klikk. I det minste når det innlegget i tillegg er så knakende godt skrevet.
Av de 6 bloggene som ligger over meg på bloggtopplista i dag er det to som ikke har skrevet noe – på lenge. Stine Skoli og Ida Wulff. At tiden løper fra dem mens de spraymaler vaskemaskinene sine er liksom ikke noe jeg gidder å kommentere flere ganger.
Mat fra bunnen av har kommet med en ny ukesmeny. I dag skal vi alle ha pølsegryte. Litt usikker på om det stemmer her i Drømmehuset. Vel, det er i det minste ikke jeg som skal lage eller bestemme menyen. Det får Gamle Gubben Grå ta seg av.
Vibbedille hekler lappeteppekåpe. Den tror jeg blir kjempefin. Gleder meg til å se den ferdig.
Mens hun hekler stapper hun innpå med mat. Fårikål, iskrem med karamellsaus – og sikkert de siste av de godbitene mannen Ali lagde på lørdag kjenner jeg henne rett. Snart kan vi som følger henne på Snapchat se henne trille ned trappa fra leiligheten når hun skal ut å rulle.
Da er det bare Mamma på hjul igjen.
Der i huset startet de dagen med å endevende huset på leting etter en stjålet melketann. For mens tannfeer stort sett først dukker opp når løse melketenner ligger trygt og skinner i et glass med vann, sniker tannfeene i Bergen seg inn og røsker tennene ut av munnen på sovende barn.
Jeg er litt usikker Vivian om den historien er like smart neste gang gutten får en løs tann…. Regner med at gutten vil holde seg våken for å fange tannfeen.
I løpet av dagen kommer jeg med hele to innlegg om bøker.
Når jeg får ånden over meg og produserer innlegg på innlegg fordeler jeg de litt utover dager som kommer. På den måten spammer jeg ikke blogg.no, samtidig som jeg synes også de dagene jeg ikke har tid til å blogge.
Bare et tips. man behøver ikke alltid publisere umiddelbart, men redigere publiseringen til å komme på et senere tidspunkt.
Gratulerer med flott plassering! Lurt å lage ferdig innlegg. Ikke alltid man har tid der og da! Smart tips!
Ja, for da er man på når man liksom er av
Off ja, denne helga har virkelig vært tøff på matfronten så i dag blir det “vekkføgne alker og ventesuppe”. Bare for å ha sagt det; Eg føler virkelig at eg triller og det er ingen god følelse 😀
Gratla med lekker plassering 🙂
Ps: Vil jo IKKJE anbefale noen å lære blogging fra “the king him self”.
Vibbedille 😀
Du får ta ventesuppe og salat noen dager og fly opp og ned trappene så gir nok behovet for å rulle av seg selv.
God morgen fra Bardufoss! Da jeg med sikkerhet vet at min kone ikke får med seg dine rosende ord, så tar jeg meg den friheten å takker for dem på hennes vegne. Hva antall blogginnlegg pr dag angår, så er det en interessant debatt. Ikke å sitte å telle og irritere seg over andres innlegg altså, da har man litt for lite å fylle dagene med, men gjøre seg opp en tanke hvordan man selv forvalter sin egen blogg. Å sette seg ned for å kalkulere til seg lesere er i alle fall fremmed for meg. I min storhetstid kunne jeg godt poste fire-5 innlegg om dagen, fordi jeg følte jeg liksom bare “måtte” dele den og den tanken, historien, opplevelsen etc. Nå skjer det nesten aldri. Både fordi det er grenser for hvor spennende det er å lese om meg og mitt 4-5 ganger om dagen, men også fordi jeg selv også er litt mettet av meg selv. Har dessuten gått mer og mer tilbake til Facebook, og også Instagram, der jeg tidligere, (altså i løpet av denne toårs-perioden), ville postet det samme på bloggen. Avslutningsvis vil jeg gjenta at det nytter ikke å sette seg ned å kalkulere lesertall. Jeg vet ikke alle tror meg, men for min del er det faktisk så enkelt som å kunne dele oppturer og nedturer med folk. I går hadde jeg en helt jævlig dag, ikke fordi jeg skulle ta et gråtebilde på bloggen i håp om gode lesertall, men fordi situasjonen med å reise fra noen som trenger meg for å kunne reise til noen andre som trenger meg er en helt jævlig følelse. Mine to bloggposter i går er vel kanskje selve essensen i hele mitt bloggkonsept. Andre bloggere har sine ting de er opptatt av. “Hva ønsker jeg å dele med mine lesere” framfor “Hva ønsker mine lesere at jeg skal skrive?”, tror jeg er en veldig god bloggregel.
God morgen fra Hønefoss.
Jeg tror ikke det finnes noe fasit på hvor mange innlegg en bør ha pr dag. Og jeg tror det tallet og varierer fra blogg til blogg Det finnes ingen fasit som funker for alle.
Jeg er og enig i å sitte å telle å irritere seg over andre da har man litt lite å gjøre.
Jeg tror at essensen i bloggingen din, og grunnen til fin suksess er at du er ærlig og skriver, som du sier, om livets opp- og nedturer.
Jeg tror ikke det tårevåt bilde var fake, jeg tror at du hadde det vondt.
Det jeg skrev er at jeg forstår at den bursdagshilsenen til Christine Emilie ville få klikk. Kjærlighetserklæringer gjør det. Det er ikke dermed sagt at det var derfor du skrev det, for å få klikk altså.
Et tårevåt ansikt gir også klikk. Ditt ikke minst. Du har jo hatt din del av tragedier og vel så det.
Fordi om jeg påpeker at jeg etter å ha sett disse to innleggene konkluderer at du kommer til å bære tilbake på toppen er ikke nødvendigvis kritikk av deg. Bare konstaterer av fakta.
Lag deg en fin dag på Bardufoss, fint der. Har faktisk tilbragt en sommerferie på Bardufoss og Skjold eller Øverbygd som det og heter.
Jeg tror du har rett i din konstatering av fakta om hva som gir klikk. Har en liten mistanke om at bloggeren tok til seg noen tips fra en fallert toppbloggblogger. Hun avslørte sin bloggsuksess i et intervju med Romerike Blad. Hun forteller:
“Du må treffe en nerve – treffe folks følelser. Skrive slik at leseren får tårer i øynene. Innlegg om barn – innlegg med dype følelser, treffer helt klart best, erkjenner hun”.
Årsaken til hennes fall var at leseren fikk nok. Hun blandet skitt og kanel. Altså de ovennevnte ingredienser med reklame, som regel uten å merke med reklame.
Usikker på om folk i Alta leser Romerrikesblad….. Lokalaviser i Akershus har ikke alltid den helt store leserskaren i Finnmark.
Dype følelsesladet innlegg gir flere klikk enn potteplanter, Men bloggverden er full av folk somsmører sjela si ut over tastaturet. Man må ha formidlingsevne i tillegg. Det har Kokkejævel, enten vi liker det eller ikke.
7. plass er flott plassering. 👏🏼👏🏼
Gratulerer med det.
Nei, kokken er det nok ikke så mye å gjøre med.
Men at flere holder seg på toppen uten å komme med noe nytt, er litt rart.
7. plass er flott plassering. 👏🏼👏🏼
Gratulerer med det.
Nei, kokken er det nok ikke så mye å gjøre med.
Men at flere holder seg på toppen uten å komme med noe nytt, er litt rart.