Helg. Jeg kan sitte her i morgengryet mens resten av huset sover. Nyte tekoppen og tenke på fredagskvelden som ble ganske fin. God start på helga. En mektig pastaform til middag. Rødvin i glasset og en bolle med ostepopp. En lang telefonsamtale med Datteren. Kjempekos! Hun flyttet til Oslo for en måned siden. Fikk seg samboer, og det har blitt færre av de riktig gode og lange pratestundene. Men i går kveld skravla vi lenge. Det gjorde mamma-hjerte godt.
Godt er det og å se at noen strekker ut en hånd til de som trenger det.

Kjerringa blir myk om hjertet og vennlig innstilt til tross for at jeg er helt nede på en 14. plass på bloggtopplista. Føles litt godt og. Litt roligere liksom.
Humøret senkes litt når jeg skal kommentere en ukemeny. Vi skal ha jordskokksuppe i dag, hvis jeg finner jordskokk på butikken. Varm suppe er godt når kulda liksom har bitt seg fast og nekter å slippe taket. Det er minus 13 ute.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mer fredagskos, og flere matblogger.
Men når Katrine Stenhjem skriver om Lavkarbo pizza Grandiosa stusser jeg litt. Ok at hun lager en lavkarbo-pizza med havrefiber og kokosmel, men har hun lov til å kalle den for Grandiosa? Har ikke Stabburet enerett på det navnet?

I går lette jeg etter noe å skrive om på blogg. Noen ganger mangler selv denne kjerringa inspirasjon. Når jeg klikker meg inn på det siste blogginnlegget til Stina  ser jeg jo helt klart hva jeg burde skrevet om – og ikke minst tatt bilder av.
Stina har muligens latt seg inspirere, influere av dette innlegget som Solliv publiserte 7. mars. De har begge vært på plantesenter og latt seg inspirere inn mot våren som forhåpentligvis kommer om ikke alt for lenge.
Solliv illustrerer innlegget sitt med fem, flotte blomsterbilder. Stina har hele 28 bilder fra sin tur på hagesenteret.
Jeg var og på hagesenter i går. Raskt inn. Kjøpte en pose med Ruccolafrø og gikk ut igjen uten å ha tatt et eneste bilde. Ikke rart jeg ligger på 14. plass. Skulle knapt hatt lov til å kalle meg blogger. For en amatør! I dag skal jeg forevige alt jeg gjør!
Må bare lade telefon først. Den hadde 7% prosent strøm da jeg var ferdig med å snakke med Datteren sent i går.

Strikketøflene Strikkekjerring deler mønster på minner om de vi måtte strikke i 7. klasse. Bortsett fra at våre var ensfarget og hadde heklekant rundt anklene. De vi strikket var og strikket “andre veien”: Vi begynte bak med rillestrikk, og avsluttet med felling i glattstrikk.

Så er det mer fredagskos og taco på blogg. Det er liksom temaet denne dagen.
Noen, som han O prominente som en gang har vært nummer to på bloggtoppen og garantert kommer til å nå toppen en gang nøyer seg ikke med litt fredagstaco eller ostepopp i heimen, nei han farter rundt fra det ene hyttepalasset til det andre og mesker seg med bobler i glasset, forrett, hovedrett og dessert. Rynker litt på nesa når han “bare” får servert Biff- Stroganoff, så prominent og fin på det har han blitt.
Jeg synes “akebrett-arrangementet” høres flott og gøy ut.  Men jeg lurer på hvor prominent må man være for å få være med på moroa? Må en ha en penthouse-leilighet eller fjellhytte over ett visst kvadrat eller med et minimum av fasiliteter som asfaltert innkjørsel og varmekabler på bad?
Vi har hytte på et hyttefelt som har fått tilnavnet “Lille Bærum”. Det er mang en enkel hytte som har blitt byttet ut med store, flotte hytter der de siste årene. Det er strøm og vann, garasjer og oppvarmede innkjørsler.
Vår hytte er omtrent som den var da den ble bygget på 60-tallet. Vi bærer vann og må besøke utedoen nede i lia når trangen blir for stor. Hvis det er noen slike hytter i dette hyttefeltet til han prominente, ville de og få være med på moroa?

Litt mer helgekos er det og inne hos Vibbedille.
Hopper raskt videre.
Lander liksom litt inne hos Vivian. Man gjør ofte det. Samme hvor opphengt man er i småting som prominente og mindre prominente toppbloggere, så får man igjen bakkekontakten inne hos Vivian. Hun skriver om det som er viktig. Nemlig selve livet. Det er jo det vi vil alle sammen, leve! Fylle livene våre med alle de hverdagslige tingene som gir glede.

Til slutt vil jeg svare et rungende JA på Tom sitt spørsmål. Sarkasmen kommer raskere når jeg er sulten. Ja kanskje ikke bare sarkasme, men også kommentarer som fører til direkte ufred i heimen.
Og nei, jeg er ikke sulten nå. Jeg har spist frokost mens jeg har skrevet dette innlegget.