Jeg har fri, er litt selskapssyk etter noen andre å skravle med enn Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn. Ikke noe galt med de to, men etter noen uker sammen med Gubben kan det være greit mef et par timers pause. Forresten skulle jeg kjøpe bursdagsgave til Eldste Sønn. Han blir 28 i morgen.
28 år….. noen ganger kan man virkelig lure på hvor årene har blitt av.
Jeg tok meg en pause på kaffeen til Kirkrns Bymisjon. Som vanlig var det fullt på alle bordene ute, så jeg trakk inn. Koselig sted, som dere ser av bildet over.
Jeg ser ikke kjentfolk. Kanskje er det ikke så farlig. Egentlig kjenner jeg at det holder med å være en del av det pulserende bylivet. Sitte her og se på folkelivet, lytte mer eller mindre frivillig til samtalen på ett av nabobordene. Noen snakker så høyt at det er vanskelig å unngå å få med seg deler av samtalen. Er glad jeg har arbeidet i helsesektoren i mange år. Det kunne tenkes at jeg ellers hadde reagert å få inngående kjennskap til et ukjent menneskes fordøyelsessystem servert til lunsjen.
Noen mennesker kommer, andre går. Nye samtaler overdøver eller overtar Nå et ungt menneske med mye på hjertet og fasitsvar på det meste. Deler gledelig sin livserfaring med hun hun deler bord med. Hun som lytter uten å si så mye er gammel nok til å være bestemoren hennes. Kanskje er hun det. En gang var det jeg som var ung og visste alt. Jeg tror jeg i min ungdom ikke var ulik hun som i sin vet alt.
28 år. I morgen blir Eldste Sønn 28 år. Yngste Sønn var 26 for 14 dager siden. Datteren var 32 i mars. Det er ikke lenge siden jeg var den som hadde svaret på alle verdens spørsmål. Det er ikke lenge siden jeg var 28, 26 eller 32.
Eller en stund er det vel. Jeg var 28 i 1994. Dere vet OL på Lillehammer, EU avstemning i Norge, og jeg ble brått veldig voksen på ordentlig. Mistet Tiril, datter nummer 2 i krybbedød.
Kanskje var det det året jeg sluttet å ha fasitsvar på alle livets utfordringer. Kanskje det var da det gikk opp for meg at livet ikke alltid følger planene våre samme hvor mye vi ønsker det eller hvor hardt vi jobbet for det.
Kaffekoppen er tom og baguetten spist opp. Gaven er kjøpt og jeg har opplevd litt av bylivet. Får ta en sving innom matbutikken og komme meg hjem.
Jeg synes det er skikkelig deilig å sitte alene på kafe og høre på andre som prater. Det kommer mange ideer da. Kafe og byliv er skikkelig deilig i perioder 🙂
Ja det er godt noen ganger å sitte på kafé alene. Bare være en del av inventaret.
Dette hørtes da skikkelig trivelig ut. Artig å sitte slik å observere bylivet og andre folk og filosofere litt. Få litt innblikk i andres liv uten at vi virker påtrengende og nysgjerrige. Vi er jo bare der, og har lov til det.
Jeg kunne ikke unngå å høre om mage-tarm-problematikken. ..
På et kjøpesenter bort i gata her, er det en cafe. Der har Norge for nordmenn gjengen et eget bord. Rett og slett ustyrtelig tragikomisk å tyvlytte. Det er nesten som kommentariet til høyrepopulistiske nettsteder har materialisert seg 😉
På Kirkens Bymisjon er det fritt for slike grupperinger. Der er det mennesker i alle regnbuens farger og fra alle samfunnslag både foran og bak disken.
Tusen takk for påminnelsen om Kirkens Bymisjon.. Måtte google og finne ut hvor de holder til for tiden, En god stund siden sist jeg har vært der. Og der står det på hjemmesiden deres: ” Kafeen er en plass der mennesker i byen kan møtes på tvers, uavhengig av deres livssituasjon, bakgrunn eller etnisitet. Kafeen er åpen for alle og alle våre gjester skal føle seg velkommen og bli sett, i et varmt og inkluderende felleskap”.
Tar med meg noen venner og naboer i morgen den dag 😉
Gjør det. Her i byen er det alltid trivelig der