Vibbedille deler oppskrift og bilder av sin variant av hamburger. Det ser fristende ut, og når jeg leser kjapt gjennom oppskriften er jeg ikke i tvil om at det smaker godt. Søtpotet, karbonadedeig, jalapenos og cheddar, rødløk og tomat gir en god smakskombinasjon. Personlig er jeg ikke så glad i cottage-cheese, hadde nok heller gått for sweet-chilisaus, men det er meg. Godt ser det ut.

Selv hadde vi Toro betasuppe med grove runstykker til middag.  Med en porsjon suppe og to rundtykker skulle det bli ca 475 kcal. Bare nevner det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Der kunne jeg ha avsluttet dette innlegget. Muligens burde jeg og ha gjort det. Det å kommentere andres kosthold er en større krenkelse enn å lage bilder av enkelte profeter. Ja, hvis man ikke er dum nok til å promotere at en bruker kremfløte i maten i stedet for gresk yoghurt. Da er det selvsagt på sin plass å påpeke hvor mange unødvendige kalorier en stakkar stapper i seg.

Nå gir jeg i grunn blanke i hva folk spiser og ikke spiser. Jeg er litt lei av å ta hensyn til alle de forskjellige matpreferansene folk har når jeg ber gjester, og har vurdert å be enkelte ta med matpakke.  Har du reelle sykdommer som cøliaki, diabetes eller nøtteallergi tar jeg selvsagt hensyn og lager mat alle kan spise. Det er alle de fikse ideene som i grunn er utfordringene. Spesielt de som bytter fikse ideer fortere enn jeg klarer å henge med. Den ene uka er det tomat de for alt i verden må ungå, den neste er det belgvekster eller kål.

En annen ting jeg ikke liker så veldig med alle de merkelige matpreferansene folk har, er at samtalene rundt bordet ofte endrer seg når de med de underligste matpreferanser entusiastisk promoterer sine fikse ideer. Plutselig er prat om luft i magen, flatulens og konsistens på avføring det folk snakker om mens de nyter et godt måltid.

Når Vibbedille starter innlegget sitr med å skrive Snart 3 år siden eg spiste brød sist, vet jeg ikke om jeg skal kondolere eller gratulere. Om jeg skal legge ansiktet i triste folderå tilby en trøsteklem fordi Vibbedille har gått og lengtet etter brød i tre år, eller om jeg skal banke henne på ryggen og si godt jobba fordi hun har klart å stå for noe hun har bestemt seg for over så lang tid.

Mulig det bare er en opplysning uten så mye følelser bak. Som at jeg kan opplyse om at jeg ikke har spist sviskegtøt, spekesild eller havregrøt på langt mer enn tre år. Mat jeg kan spise hvis jeg blir servert det, men som jeg ikke er så begeistret for smaken på.

Folk kan spise og ikke spise hva de vil for meg Hamburgeren til Vibbedille ser god ut. Jeg kunne fort laget meg en sånn porsjon. Nyt maten din Vibbedille. Nå skal jeg lage meg frokost. Ei brødskive med kaviar.

Tåka har ligget tykk og grå over nabolaget i mange dager. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei gråværet. I dag morges så jeg gløtt av blå himmel. Det så ut til å bli en fin dag! Men innen klokka var 9 var gråværet tilbake. Dog uten tåke.

Jeg kan i det minste glede meg over at veiene er bare.

Ja, ikke innkjørselen vår da, men det dukker opp stadig større flekker. Litt sol eller regn hadde gjort vei i vellinga.

Det er en stund til jeg trenger å tenke på noe videre hagearbeid eller plenklipp. Plena er ett eller annet sted under snøen.

Jeg puster med magen. Det blir vår. Det er vår. Det dukker opp flere og flere vårtegn hver dag, selv om det går sakte.

Oljenasjonen Norge er det landet som har de 6. høyeste bensinprisene i verden hører jeg på nyhetene. Det skyldes selvsagt krigen i Midtøsten, og at Iran hindrer tilgang på olje. Den høye drivstoffprisen vil på sikt føre til at en rekke andre varer også blir dyrere. Dette henger ikke på greip for meg. Eller, at drivsroffprisene påvirker prisen påå andre varer forstår jeg. Det er krigens innvirkning på drivstoffprisene jeg ikke forstår.

Oljen vi pumper opp i Nordsjøen trenger da ikke å seile forbi Midtøsten før den havner på en bensinstasjon nær meg. Likevel observerte jeg på mandag dieselpriser i Hønefoss på over 26 kr literen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For meg virker det direkte ulogisk, og litt provoserende. Hvis noen kan forklare det på en måte som gjør at jeg forstår det ville jeg være takknemlig. For på meg virker det som om staten profiterer på egne borgere, og skylder på en krig langt borte.

Jeg forstår at når tilgangen til en vare synker så stiger prisene. De gode, gamle markedskreftene. Jeg kan og ha en viss forståelse for at staten ønsker å tjene mest mulig når markedet er som det er, selv om krigsprofitør ikke låter så bra i mine ører. Det gir liksom en litt sånn uggen følelse.

Det jeg ikke forstår er hvorfor vi i Norge må betale ekstra for vår egen olje bare fordi Donald og Netanyaho synes det er gøy å teste krigsmaskineriet sitt mot Iran. Fint hvis noen kan gi meg en lettfattelig forklaring.

Her sitter jeg nok en gang og skal kommentere Spis og Spar sin ukemeny fra 16.2.  Til uka er den en måned gammel, men bloggen når fremdeles opp til en 2. plass på topplista. Ikke det at det er så mye ære og berømmelse i en slik plassering for tiden. Jeg kommenterer innlegget på min måte, med å skrive et matinnlegg.

Vi hadde nachos til middag her om dagen. Da blir det gjerne litt grønnsaker til overs, så dagen etter ble det kyllingsalat.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tomat, agurk, mais, chili og litt koriander fra dagen før ble blandet sammen med en oppkuttet hjertesalat og en pakke ferdig stekt kyllingkjøtt.

Så tok jeg en titt i grønnsalsskuffen. Der fant jrg en paprika, en halv bunt vårløk og mer agurk. Det ble kuttet opp og hatt i salatbollen før jeg strødde litt reven ost på toppen – og blandet salaten godt sammen.

Den ble spist mef en god hvitløks-dressing på. Deilig mat som gjør godt i magen.

Et spørsmål til dere andre som også har en kropp med noen feil og mangler, opplever dere det samme som meg? Møter dere også stadig på mennesker som har langt mer innsikt og kunnskap om din helse og dine utfordringer enn det du selv har? Nå tenker jeg ikke på leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell som jeg møter som pasient, men selvutnevnte eksperter, gjerne med flittig og ukritisk bruk av KI. Hvis ja, føler dere det like provoserende som det jeg gjør? Eller er dere takknemlig for alle som kommer med godt mente råd og direkte vranglære?

Jeg har arbeidet over 30 år på sykehus. Jeg er utdannet radiograf, en treårig høgskoleutdanning innen helse. Det burde tilsi at jeg har litt kunnskap om anatomi, fysiologi og sykdomslære. Jeg er også i besittelse av evnen til å søke opp og innhente kunnskap hvis det er noe jeg lurer på eller bekymrer meg for. Gjerne med en viss kildekritikk. Kjøper liksom ikke alle de store helse-oppslagene til VG og Dagbladet.

Kroppen min er en viktig del av meg, til tross for alle feil og mangler. De feilene og manglene er det jeg som må ta grep om. Enten ved å søke behandling for det som kan behandles, gjøre det jeg kan for å forbedre det jeg kan forbedre, men også godta at noen feil og mangler er resultat av levd liv. At jeg ikke bare har sittet til stas.

Jeg kan være enig i at jeg ikke alltid har stelt like pent med kroppen min. Jeg har jobbet mye, stappet innpå med bacon-pølse og cola og aldri hatt interesse av å trene. Jeg har hatt et tett program, og til tider stresset litt vel mye. Noe jeg har fått føle konsekvensene av. Nå er jeg ufør og ute av det travle, engasjerende livet jeg elsket.

Jeg er ikke ufør på grunn av diabetes. Jeg er ikke ufør på grunn av en sliten rygg. Jeg er ikke ufør på grunn av at det høyre beinet nesten har mer titan enn beinvev. Jeg er ikke ufør på grunn av at jeg har hatt brudd i begge albuene, at jeg har sybsutfordringer eller fordi jeg har en medfødt hjertefeil. Jeg er ufør på grunn av alle disse feil og manglene, samt andre livsbelastninger livet har gitt meg.

Jeg har tatt grep om egen helse. Jeg har gått ned over 30 kilo de siste fem årene. Kunne garantert ha gått ned mer, men er fornøyd med at vekta har gått jevnt nedover. Jeg har ikke hatt noen vektøkning fra legekontroll til legekontroll på de 5 årene. Noen ganger har vekta nesten stått stille, men jeg har aldri hatt vektøkning. Det mener jeg at er et tegn på at jeg har gått ned i vekt på en god måte. En måte som øker sannsynligheten for at kiloene ikke begynner å renne på igjen.

Men det er klart. Vektnedgangen min er feil og teller ikke. Jeg spiser jo fremdeles karbohydrater og bruker både smør, rømme og fløte i maten. Ikke hver dag, men en gang i blant. Hadde jeg bare sluttet med det, ja da hadde kjerringa blitt som et nytt og bedre menneske mener enkelte.

I vinter har jeg vært lat. Direkte innaktiv til tider. Etter at hundene døde har dørstokken blitt litt vel høy.  At jeg er benskjør, pådro meg et kompresjonsbrudd i ryggen i november og at jeg er engstelig for å ramle på glatt føre har ikke gjort den dørstokken lavere.

Jeg burde vært mer aktiv i vinter. Jeg sier ikke annet. Men det å unngå lårhalsbrudd eller andre brudd  har og en helsegevinst.  Lårhalsbrudd for eksempel er en mer alvorlig skade enn de bruddskadene jeg alt har pådratt meg, fordi denne bruddskaden ofte medfører følger for helse og livskvalitet langt mer enn bare en knekt knokkel.

Det er ikke farlig med ett lite fall, sier de som vet bedre enn meg. Bruk brodder eller piggsko, så går det så bra så. Og ja, jeg har brukt piggsko og støvler med diamind-anti-grip-såler fra tidlig i november. Jeg har, bank i bordet, holdt meg på beina siden jeg falt på trammen i starten av november.

I det fallet fikk jeg er kompresjonsbrudd i ryggen, i forfjor knakk jeg en finger, i  2023 et ribbein, i 2021 ankelen, i 2013 kneet/øvre del av leggen, i 2010 og 1993 den ene albuen og i 2003 den andre albuen. Alle skadene ved fall fra egen høyde.  Er det så merkelig at jeg er engstelig på glatt underlag?

Nå kommer våren mer og mer for hver dag som går. Snø, is og glatte veier forsvinner. Jeg elsker våren! Jeg liker å ferdes ute. Liker å gå tur i mitt eget tempo. Se naruren våkne til liv. Kose meg med sommervarmen og gleder meg til soppturer og høstens fargeprakt.  Jeg trenger ikke motivasjon eller hund for å komme meg ut når veier og skogsstier ligger bare. Da lengter jeg ut.Selv når det er tåke og duskregn. Er ikke redd for vær og vind, eller for å bli våt.

Det er forresten og feil. At jeg ikke kler meg i det nyeste i turklær eller pakker sekk med fullt turutstyr før jeg drar på tur. Jeg bare flyr lekende lett over dørstokken når jeg føler for det uten å planlegge så mye. Jeg bor på indre Østlandet. Det er sjelden vi blir overrasket av annet vær enn ei skikkelig regnbyge.

Folk kan predike og misjonere for alt fra treningsstudio, via Fedon Lindberg til viktigheten av ulltruse selv i tropevarme. Jeg lever livet mitt på min måte. Lytter til fastlegen og annet helsepersonell, men er nok den som har mest kompetanse på meg og min kropp. Langt mer kompetanse en bedrevitere med hyppig bruk av KI som tror at på seg selv kjenner en andre.

Det er forskjell på folk, tenker jeg når jeg studerer bildene i innleget til Vibbedille. På bildene hennes ser jeg ikke en eneste liten snøflekk, her hos meg er det fremdeles nok snø. Eller i grunn alt for mye snø etter min smak. Råtten snø. Ikke akkurat det beste underlaget å gå på skogstur i. Men tur ble det på meg og i går.

Ikke akkurat noe som minnet om høyfjellet der jeg gikk, men furuskog er ikke å forakte det heller. I det minste ikke for ei som har vokst opp under furukronene.

Fjorden dere ser på bildet er Steinsfjorden. Isen ligger fremdeles på fjorden, men jeg er usikker på hvor sikker den er. Så at mildværet de siste dagene har tæret på den. Våren kommet sakte men sikkert her og.

Absolutt ikke tørt i skogen. Råtten snø som du fort trår igjennom. Jeg gikk med støvler med pigger. Fort litt glatt der flere har tråkket.

Yr hadde lovet sol, men den så jeg ikke noe til. Den holdt på å bryte gjennom litt senere på dagen når Høvdingen og jeg koste oss med kaffe og wienerbrød. En fem minutters tid skimtet vi sola gjennom skylaget, så forsvant den igjen. Greit nok turvær, selv om det er triveligere med sol.

Hva jeg hadde på meg? Ja foruten piggstøvler hadde jeg raggsokker, bomullstruse, joggebukse, bomullstopp, ulljakke og ytterjakke.

Turen i går var helt grei. Det må den jo ha vært, for nå har jeg skrytt av den i to blogginnlegg. Skyld på Vibbedille for innlegg nummer to.

Så får vi se da. Kanskje blir det tur i dag og, men først frokost.

I innlegget Topptur elller topp tur. skrøt jeg av at jeg skulle på tur i dag. Det blir nok ingen topptur i dag, men tur blir det. skrev jeg. Og la til noe om at selv om det var tåke i morges så skulle sola skinne litt ut på dagen.

Vel, sola brøt aldri gjennom skylaget. Tåka lå langt nedover åssidene langs fjorden. Men tur ble det. Jeg tok turen ut til min barndoms dal og gikk tur der og besøkte Høvdingen samtidig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fremdeles godt med snø i skogen, men bare flekker begynner å dukke opp.

Hvor langt jeg gikk, eller hvor raskt jeg gikk er ikke viktig for meg, og kan umulig være av interesse for andre. Jeg gikk så jeg fikk påde puls og pust. Det er vel det som er viktigst?

Hvordan ryggen er? Bedre enn i går. Det er bedre å gå på grus og sti enn på asfalt. Sånn for ryggen sin del. Glattere partier utenfor urbane strøk, men med pigger i støvlene gikk det bra.

Topptur påstår Vibbedille at hun skal gå i dag, og jeg tviler ikke på at hun gjennomfører. Jeg sukker for meg selv. Her på mine kanter kan en ikke gå på topptur uten truger eller skier ennå. Bildet er fra arkivet, tatt på en fjelltur jeg var på for noen år siden.

Topptur. Hvem fabler om topptur? I går måtte jeg kaste inn håndkle og bryte når jeg forsøkte å delta i et 8. mars tog.! Da er ikke formen på denne kjerringa på topp. Langt fra på topp, og jeg ble i grunn både sur og lei.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Man lærer så lenge man vil, skriver Vibbedille. Det jeg sliter med er å lære er at kroppen ikke alltid orker det jeg vil. For tro meg, i går var det ikke noe annet jeg ville enn å labbe i det toget over elva. Men det gikk ikke. Det ble for vondt.

Tror ikke det kom av at jeg spiste for lite karbohydrater og proteiner på lørdag, vi hadde kyllingsalat til middag. Tror mer det kommer av at i går var en vond dag. Mulig det kalde, råe været var medvirkende årsak. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at etter å ha tråkket rundt på torget en halvtimes tid og delt ut flyveblad hadde ryggen fått nok. Trodde det skulle bli bedre når vi begynte å gå, det å stå å småtrå på ett sted er erfaringsmessig mye værre. Men nei, det ble for vondt.

Jeg kjente det allerede i kirken. Hard trebenk og en haug med knebøy. Det var ikke måte på hvor mange ganger en skulle reise og sette seg i løpet av gudstjenesten.

Mye sutring over dagen i går på meg nå. Men det er viktigere å ikke dvele for lenge med gårsdagens nederlag, og i stedet se fremover.  Og fremover må jeg komme meg ut på tur og få styrket kjernemuskulaturen. Det blir nok ingen topptur i dag, men tur blir det. Må jo legge meg i trening så jeg klarer å fullføre 1. mai-toget om halvannen måned. (Det siste var ment som en spøk.)

Været i dag ser bra ut for tur. Litt tåke nå, men sola skal bryte gjennom, og det er meldt opp til 6 plussgrader. Helt greit turvær.

Hvor lang turen blir vil dagen vise. Det bestemmer jeg når jeg begynner å gå. For meg er ikke avstand eller hvor raskt jeg går det viktigste, men at jeg kommer meg ut. Hvert skritt teller, men må ikke nødvendigvis telles. 

For første gang i mitt liv har jeg valgt å være med å markere kvinnedgen.  Den markeringen begynte jeg like godt i Hønefoss kirke med en Kvinnedags-Gudstjeneste. På Ringerike favner markeringen av den internasjonale kvinnedagen bredt. Jeg liker det.

Jeg kunne startet ennå tidlugere. Yoga ved 9.30 tiden, men yoga er ikke meg. Ikke ser jeg hel mt vitsen med å stresse med å rekke en yoga-time. I kirken derimot føler jeg meg hjemme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fin gudstjeneste med presten som har vært ivrig med i 8. marskomiteen etter hva jeg har hørt. Kvinnelig prest, selvsagt. Alle salmene som ble sunget under gudstjenesten hadde kvinnelige tekstforfattere, og var i følge presten valgt med omhu. Det var og et damekor som deltok. Prekenen var og vinklet over temaet kvinnekamp, eller kvinners rettigheter om du vil.  Rettigheter høres muligens bedre ut enn kvinnekamp når vi er i kirken.

Etter gudstjenesten gikk turen til torget. Her var det mer kvinnekamp med taler og apeller. Jeg gikk rundt og dete ut flygeblader fra Rødt for å gratulere med dagen.

På bildet er det lederen i Rødt som holder apell. Hun snakket om at det går sakte med likestillingen, også her i landet. At kvinnekampen ikke er over. Me too og Epstein-saken viser at kvinner fremdeles blir sett på som objekt hos enkelte. Flere enn vi liker å tenke på. At til tross for at vi har hatt fokus på likelønn i flere tiår har det ikke hjulpet nevneverdig.  Ja, hun hadde flere gode poeng.

Det var ikke bare gamle radisser som talte på torget. Her er det Høyres gruppeleder som holder apell. Hun er fremdeles i 20-åra. Det var og to elever fra folkehøgskolen som holdt apell samt at lederen i Viken FO var hovedtaler. Alle hadde de gode apeller og taler med mange gode poeng.

Så var det tid for tog. Hovedparolen gikk først. Kvinnekampen er ikke over. Så fulgte et skolekorps og et relativt langt tog av folk med og uten paroler. Jeg gikk med et stykke. Men ryggen ble vondere og vondere, så jeg snudde og satte kursen mot bilen. Når jeg ikke en gang orker å demonstrere og stå på krava sier det noe om at formen ikke er helt på topp.

Jeg synes det var godt oppmøte på torget så vel som i toget. Det viser vel at vi er mange som mener at dagen fremdeles er viktig.

Nå er det foredrag på By-lab med tema Sterk som kvinne hele livet. Det arrangeres av Norsk Soroptimistklubb og Novapro, og hqndler visst jeg har forstått rett om kvinne-helse. I kveld er det 8. mars konsert med kvinnelige musikere på en pub nede i byen. som dere ser et mangfoldig program som favner bredt.

For meg holdt det med kirke, torg og et halvt 8. mars tog i dag. Jeg har i det minste vært med å markere dagen.

Når jeg skriver at Vibbedille inspirerer meg er det ikke febrilsk kaloritelling jeg sikter til. Der tror jeg vi må bli eniige om å være uenige.  Derimot er det inspirerende å se hvor flink hun er til å gå tur. Der trenger jeg litt inspirasjon og et dytt i baken for å komme meg litt oftere over dørstokken. Turfrekvensen gikk merkbart ned når jeg ikke er hundeeier lenger.

Det har vært frustrerende gjennm vinteren å se Vibbedille vandre turer på så og si bar mark, men likevel. Jeg har gode støvler med skarpe pigger. Jeg har ingen gode unnskyldninger for ikke å ta skrittet over dørstokken. Hadde jeg hatt hund hadde jeg jo vært på turer med den.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå har våren kommet hit og. Ikke det ar det har blitt bar mark, innkjørselen og gårdsplassen har fremdeles isdekke, men det går an å finne områder uten is uten å måtte dra sørover. Altså ingen unnskyldning for ikke å komme seg ut på tur. Skal jeg fortsette å spise fisk som svømmer rundt i fløte må jeg bevege meg mer. Om jeg ikke teller kalorier skjønner jeg matematikken i energi inn veid opp mot forbrukt energi.

Om det er grått er ingen hindring. Tåke liker jeg jo. Det gir ofte flotte bilder. En motivasjon for meg ved turgåing er å ta bilder, og tåke inspirerer ofte til det.

Jeg har gått turer siste uka uten å ta så mye bilder. Har mest gått her på Vågård, og det er måte på hvor mange ganger jeg kan ta bilde av hekken til naboen før jeg blir stempla som rar. Tror enkelte synes det er rart nok at jeg vandrer rundt når jeg ikke har hund.

Vibbedille går rundt i området rundt den gamle Kvernelandsfabrikken. Kvernland vendeplog nynner jeg for meg selv, og tenker på sangen til Sie gubba – og litt på vendeploger og annet landbruksredskap vi hadde hjemme på gården da jeg vokste opp.

Snøklokker som Vibbedille tar bilde av må jeg nok fremdeles vente en stund på før dukker opp her his meg. Men det er inspirerende å se at flekkene med bar mark blir større dag for dag. Kråker og skjærer derimot har vi nok av.

Jeg må bli flinkere til å komme meg ut på tur, ut å bevege meg. Til det er Vibbedille en kilde til inspirasjon.

I dag skal jeg faktisk ut å bevege meg. Det teller vel som tur selv om jeg skal gå i tog sammen med, forhåpentligvis, mange flere kvinner? Jeg skal ut å markere kvinnedagen. Det blir forbrent kalorier av det og.