Jeg hadde tenkt å forbigå de royale rebellene i taushet. Jeg mener, det er så PR-kåte at de slår selv Sofie Elise langt ned i de høye, sorte støvlettene.  Men så kom jeg på at jeg jo har et ønske om å være samfunnsdebattant, og er det noe som har blitt debattert denne uka så er det disse rebellene. Eller kanskje mest uttalelsene deres. Tenk de har kronet vår folkekjære gamle konge for rasist!

Vet dere hva jeg tror skjedde da kongen og dronningen møtte Durek for første gang? Dronningen tok han hjertelig i mot med et varmt smil, slik man gjør når en hilser på nye kjærester ungene tar med hjem. Mulig litt påklistret hjertelighet den første gangen, men jeg er sikker på at dronningen prøvde etter beste evne å få han til å føle seg velkommen. Kongen hilste og pent og høflig. Men jeg tror muligens han tenkte Hudfargen er det minste problemet. For det er mye med Durek som gjør at han ikke helt går inn under betegnelsen folkelig.

Nå tenker jeg ikke på at Durek selv har ærklert at han er ei firfirsle eller annen øgle, men at han er så pompøs og høy på seg selv at det halve hadde vært nok. I tillegg er han sjaman, helbreder via medaljonger han selger til blodpris og fremstår som beint ut sprøyte gal. Plutselig virket Ari Behn som en helt normal fyr.

Kongen har alltid vært folkelig. Prøvd å fremstå som en av folket mer enn en høyt hevet over folket. Jeg tror det er grunnen til at kongefamilien nyter så stor respekt hos oss. Selv i Rødt som egentlig ønsker republikk har vi ikke noe i mot kongeparet og kronprinsparet.

Jeg tror Durek bør gå litt i seg selv, noe jeg tviler på at han har evnen til. Det er ikke hudfargen som gjør at kongefamilien og det norske folk ikke har trykket han tilvsitt bryst og forsvart han i tykt og tynt. Det er hele fremtoningen. Hudfargen er som sagt det minste problemet.

Hvor mange ganger må jeg fortelle Allan at jeg ikke trenger rettetang?  Skikkelige kjerringer trenger ikke det.  Vi ønsker oss krøller. Vi betaler dyrt hos frisøren for å ta permanent. Ja, eller fikser det hjemme ved hjelp av ei venninne, hårruller og Vella hjemmepermanent.

Hadde Allan reklamert for Vella hjemmepermanent, ja da hadde vi trosset barnebarnas innstendige befalinger om ikke å trykke på lenker og bestilt noen pakker fortere enn svint.

Er permanentvæske skadelig for håret sier du? Etser litt i hodebunnen og slikt. Min generasjon, den som har opplevd den kalde krigen, vet at man må lide for skjønnheten.  Foresten er ikke sånne elektriske hjelpemidler som rettetang noe bedre. Jeg har lest på nett at  det som er absolutt verst for håret er overdrevent bruk av varmeverktøy – med for høy varme. Flere rette- og krølltenger har den funksjonen at du kan styre temperaturen – noen til over 200 grader. Dette bør du styre unna!  Håret tåler ikke mer enn 185 grader, og alt over det vil skape unødvendig mye skade.

Den derre rettetang Allan reklamerer for  har intet mindre enn 18 unike temperaturinnstillinger leser jeg. Da er garantert et par av de på nærmere 200 grader, og plutselig har du svartsvidd hår  i stedet for linjal-rette krøller.

Det bringer meg tilbake til hovedproblemet med den rettetanga. Hvem søren ønsker linjal-rette krøller? Ingen! Det vet jeg, for jeg er nemlig født med rett hår, så slett og slapt at selv Vella permanentvæske har slitt med å lage krøller som varer mer enn til neste hårvask.

Min løsning har blitt å klippe håret så kort at ingen tenger,  hverken de som skal lage eller ødelegge krøller, får tak.  Så rettetang  Nei takk!!

I dag har vært en av de litt tyngre dagene.  Jeg er sliten, og det jeg gjør blir gjort med langsomme bevegelser. Litt sånn søvngjenger. Tankene er liksom et annet sted.  Noen dager er sånn. Jeg grubler ikke så mye på hvorfor. Regner med at ting føles bedre i morgen, eller i overmorgen. At melankolien jeg føler i dag hører med.  Slike dager kommer og går.

Telefonen ringte på formiddagen i dag. En fra Rødt som lurte på hvem hen burde kontakte angående et møte vi skal ha.  Hen innledet samtalen slik man ofte gjør: Hvordan er det med deg?  og jeg svarte slik man alltid gjør. Bra.  Mulig det var noe med stemmen min, toneleiet, for jeg fikk et spørrende, litt engstelig Ja? tilbake. Det var ekte omtanke i det spørrende ja-et. Så jeg gjentok med mer trykk og forhåpentligvis overbevisning. Det går bra med meg. For det gjør jo det. Går bra, mener jeg. Selv om noen dager er tyngre enn andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildet over tok jeg på dagens skogstur. Jeg ble fornøyd med det. Dagens lille glede. Eller en av dagens små gleder.

Selv på litt tunge dager klarer jeg å finne ting å glede meg over.

Hva motiveres du av? spør Vibbedille i sitt siste innlegg, og forteller om hva som motiverer henne til å fortsette den livsstilsendringen hun startet for noen år siden.  Så da sitter jeg her da med tekopp og tastatur og reflekterer over hva som motiverer meg.

Vibbedille skriver om motivasjon og livsstilsendring. Hun har begynt å bevege seg mer, mye mer! Fra å tilbringe mesteparten av dagen hjemme i leken kreativitet et hun blitt en vandrer som vandrer fjellturer og andre turer flere ganger i uka. Imponerende. I tillegg har hun lagt om kostholdet.  Motivasjonen er bedre helse.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De som har fulgt meg og bloggen min de siste årene vet at livet har gitt meg noen slag. Jeg måtte slutte å jobbe. Har vært gjennom den frustrerende NAV-kværna, blitt uføretrygdet, GGG fikk kreft – og døde brått og uventet….  Det har vært noen tøffe år.

Så hva motiverer meg til å stå opp hver morgen?  Ikke helt lett å sette ord på.  Men jeg tror jeg kan si at selve livet er det som motiverer meg.  At jeg ser gleden i de små ting, og har evnen til å se etter lyspunkt i stedet for å grave meg ned I mørke.

En dag av gangen stabler jeg livet mitt på bena nok en gang. Jeg motiveres av at jeg vet jeg klarer det denne gangen og. Jeg har jo erfaring. Vet at livet har fine øyeblikk også når det er på det mørkeste.  Kanskje kan man si at det å finne de gode øyeblikkene er det som motiverer?

Gode øyeblikk kan være å gå tur. Finne fine fotomotiv. Kaffe på terrassen….  Slike øyeblikk som hverdagene er fulle av. Det gjelder bare å finne de.

Jeg motiveres og at jeg tror jeg utgjør en forskjell. At det betyr noe at jeg er til. For ungene mine. For familie og venner. For blogglesere og for politikken på Ringerike.

Ikke slik at jeg tror verden ville endres vesentlig hvis ikke jeg var til, men at jeg utgjør en forskjell. Størst for ungene og familien, men bittelitt også for andre.

Jeg er fremdeles spent på neste episode av livet mitt. Tror det byr på mye godt og mange gode stunder.  Det er motiverende å leve.

Det ble en kaffe-latte i dag og.  Om jeg fortjente det eller trengte det i dag er jeg litt usikker på. Mer at jeg feiret.

I innlegget Skatter eller skrot…  fortalte jeg at jeg rydder i noen av skrot-samlingene til GGG. Eller det jeg ser på som skrot da. Jeg vet at det er samleobjekter for andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At jeg følte behov for å feire at jeg ikke dag har fått solgt en god del. Det føles bedre å selge enn å kaste. Skattene til GGG går videre til noen som setter pris på de, og jeg får penger på konto.

Det er de pengene jeg bruker til kaffe-latte.  Setter de inn på egen konto, og har som mål å bruke de pengene på koselige ting. Slike ting som Gamle Gubben Grå og Kjerringa likte å gjøre sammen. Som å drikke kaffe-latte.

I dag har jeg solgt ting for 900 kr. Det blir litt kaffe-latte for det. Eller andre ting, da.

Jeg går gjennom og rydder i alt rot… jeg mener samlingene til GGG for tiden.  Det er godt å få ryddet litt. Det må og til hvis jeg skal selge Drømmehuset etter hvert og få meg en lettstelt leilighet.  I går fortalte jeg at jeg knuste ølglass, i dag er det tobakk det går i. Nærmere bestemt gamle tobakksbokser.

Er du interessert i slike sjekk gjerne ut annonsen min på finn her.  Det er litt tilfredsstillende å gjøre det jeg ser på som rot og skrot om til penger. Litt blir jeg kvitt på denne måten. Bare i dag har jeg solgt ting for 400 kr. Kanskje ikke den helt store summen, men grei timespris for litt rydding.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er jeg ferdig med rydding for i dag, tror jeg. Tar en liten strekk før jeg starter med å lage middag.

Det er jo ikke bare skrot GGG etterlater seg. Jeg har og funnet ting jeg nok skal ta i bruk etter hvert. Være litt kreativ.  Skal vise dere ved anledning.

Jeg føler faktisk en intens motstand mot å kommentere dette innlegget nok en gang. Skal jeg kommentere poesi bør man kunne forvente at poeten fornyer seg med jevne mellomrom.

Ok, jeg vet at poesi er tidløs og kan leve i hundre år, kanskje mer. Så kanskje er det jeg som er kravstor når jeg hevder at poesi som ikke er en uke gammel er for gammelt.  Det er vel mer at jeg ikke føler behov for å analysere den samme teksten flere ganger i uka.

Så hva skal jeg skrive om da? Garantert ikke mat. Det skrev jeg om i går. Brunost med chili. Jeg har og to matinnlegg liggende klare hvis det skulle bli behov for det, men jeg sparer de til en gang en matblogger ligger på plassen foran meg.

Jeg kunne jo skrive om rebelle royalister. Men jeg er usikker på om mer omtale og publisitet til skjønnheten og udyret, unskyld øgla, er det jeg skal bruke tiden min på.

Jeg burde komme med noen gode kommentarer om at Høyre i kommunen arbeider hardt for å få lagt ned samtlige butikker i sentrum, samt gjøre sentrum om til en gedigen lekeplass. Det får bli et eget innlegg. Jeg er for oppgitt over idéene deres til å ta fatt på det nå.

Så melder radioen noe som vekker min interesse. Det er laget radiodokumentar og bok om Arnfinn Nesset. Fyren som ble dømt for 22 drap på sykehjemspasienter i 1983.   Jeg kommer garantert tilbake til Nesset når jeg har hørt dokumentaren. Muligens ikke i dag, men en gang.

Nå vil jeg ha te og brunostskiva mi. Vi snakkes.

Vi skriver 17. september og her sitter jeg i sola på terrassen og koser meg med bok og kaffe. Leser om Trond Giske, Nidarosdomen Sosialdemokratiske Forum, og hans vei til det vi vet ble en stortingsplass. Boka kom ut i 2023, så den får ikke med seg nominasjonsprosessen.

Trond Giske er en interessant fyr. Absolutt ikke noe forbilde, men en fyr verdt å studere. Sier noe om hva behovet for makt kan gjøre med folk. Behov for makt, og muligens litt høy på seg selv. Eller muligens også et offer for intrigespill og intern maktkamp i Arbeiderpartiet. Jeg tipper en blanding.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litt forstyrrende med litt høylytt krangling hos ” de nye naboene”. Er vel over et år siden huset skiftet eiere.  Det var ikke den som bor der som kranglet, men muligens en eier og en håndverker eller noe slikt. De kranglet på et språk jeg ikke forstår. Dette er egentlig et fredelig boligfelt, så jeg fant det i grunn mest underholdende.

Jeg har vært flink. Hundene har fått tur, og koser seg nå på terrassen sammen med meg. Vaskemaskinen durer fornøyd, og jeg har hengt opp en stor vask med tøy for Yngste Sønn. Ja og så har jeg knust en del ølglass.

GGG var en samler.  Det var kanskje ikke det lureste jeg gjorde da jeg i sin tid sa ja til å lage bar i det ene hjørnet av kjellerstua. For et sted på veien gikk en kul bar med kule bar-effekter over til å bli en samling rot stablet for å få plass til alle “skattene” GGG dro med hjem fra loppemarked og bruktbutikker.

I dag har jeg ryddet bardisken. Noe er tatt vare på. Noe er lagt ut for salg. En god del vanlige øl-glass fra de vanligste bryggeriene har jeg rett og slett latt gå til gjenvinning i glass- og metallsøppla.

Kaffekoppen er tom men boka kaller. Kanskje jeg skulle hente meg litt av det godteriet jeg kjøpte i Sverige? Det er lov å kose seg.

Å vandre ute på nedlagte bygdeveier i vakkert høstvær er godt for sjelen.  Skuldrene senker seg, og jeg finner roen. Dette er høsten på sitt beste!

Tok meg tid til å ta bilde sv et “tog” å sende snapp til Eldste Sønn.  Han kan sikkert fortelle meg både typebetegnelse, årsmodell og funksjon for dette “skiftelokomotivet” ( eller hva det nå heter). Få dom vet mer om slikt enn han.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter noen regnfulle dager er sommeren tilbake på en gjestevisitt i dag.   Det er opphold, blå himmel og lovet temperaturer opp mot 20 grader. En fin høstdag med andre ord. Sommeren er nok definitivt over for i år.  Like greit. Sommeren 2025 var ikke min sommer.

Jeg skal benytte den fine høstdagen godt. Ikke slik at jeg skal fylle den med aktiviteter,  mer at jeg skal fylle den med ting som gjør meg godt. Ta vare på meg selv.   Være egoistisk og sette meg selv og mine behov foran alle andre.  Jeg tror det trengs. Jeg har kjent en stund at det begynner å tære på overskuddet. Sorg koster krefter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har gått tre måneder siden GGG døde. Mange,  innbefattet meg selv, forventer nok at jeg skal ha kommet over det verste.   Det har jeg vel og på mange vis.  Jeg har kommet over sjokket over at han ble revet fra meg i løpet av et kort døgn.  Jeg har skapt meg en ny hverdag. Begynt på veien videre.  Men på mange måter føler jeg at det er først nå jeg begynner å føle på savnet. At det først nå trenger inn hva det vil si for meg at han er borte for bestandig.

Vi skulle jo bli gamle sammen.  Vi tenkte at når ungene nå var voksne og vi hadde roligere dager skulle forholdet vårt på mange måter få en ny vår.  Vi hadde mer tid til å være oss to. De siste årene han levde var kranglene færre og vi koste oss med å gjøre ting sammen.  Vi skulle jo fortsette sånn med små turer,  litt kulturelle opplevelser og gode samtaler i kurvstolene på trammen.

Jeg har ingen planer  om å grave meg ned i sorg og savn. Jeg tror ikke jeg er typen til det. Men jeg tror heller det ikke er sunt for meg å bare bøye nakken og gå på. Fylle dagene med aktiviteter slik at jeg ikke har tid til å kjenne på følelsene,  sorgen og savnet er ikke det rette for meg.  Jeg trenger tid til å kjenne på savnet og sorgen.  Bearbeide den på min måte.  Komme meg gjennom sorgen skritt for skritt. Ta den tiden det trenger.  Jeg vet jeg kommer til å komme gjennom dette og. Antakelig styrket.

Motgang gjør sterk har jeg hørt.  Akkurat nå har jeg ikke behov for å vise meg sterk og tøff.  Jeg har behov for å være i fred med tankene mine.

Ikke det at jeg ikke har behov for andre mennesker. Helgen i Sverige sammen med venninna mi gjorde godt. Gleder meg til kaffe sammen med Barndomsvenninna i neste uke.  Sammen med andre vil jeg snakke om alt og ingenting.  Kan godt snakke om GGG, men vi kan like godt løse verdensproblemer, snakke politikk eller om soppsesongen.

Det eneste jeg kanskje ikke har overskudd til er å være klagemur.  Sitte i timesvis å høre hvor trist og grusomt andre føler at hverdagen deres er.  Kan godt være der for venner som virkelig trenger meg, men har ikke overskudd til å høre på den samme gamle leksa som har gått i repeat i mange år.

Det er en fin høstdag der ute. Himmelen er blå og sola skinner gjennom stuevinduet.  Nå skal hundene og jeg straks ut og gå tur og nyte været.  Lage denne dagen god, men ha tid til å kjenne på savnet.