Kan du tenke deg noe mer irriterende for de som er unge voksne at foreldregenerasjonen begynner å preke om da jeg var ung ? Sånn var det da jeg var ung, og slik er det sikkert enda. Likevel ønsker jeg i dette innlegget å fortelle om hvordan det var da jeg var ung, og reflektere over om kanskje noe var bedre før.
Når vi skulle kjøpe bolig på starten av 90-tallet var grensen for låneopptak (eller regelen da) at man kunne låne 2,5 ganger årsinntekten sin.
Det var ingen krav om egenkapital, og man kunne altså låne hele summen til bolig – hvis man holdt seg innenfor lånegrensen på 2,5 gang samlet årsinntekt. Vi hadde litt egenkapital, og kjøpte en rekkehusleilighet til 330.000 i 93. Det var godt under 2 ganger min inntekt. Vi har alltid vært forsiktige økonomisk og ikke lånt over evne.
Siden vi kom oss inn på boligmarkedet har prisene bare eksplodert. Rekkehuset vi flyttet inn i for snart 30 år siden har blitt 30 år eldre. Naboleiligheten ligger i disse dager ute til salgs med prisantydning 3.000.000. Altså har prisen blitt 10 ganger så dyr på disse 30 årene uten at det er foretatt omfattende oppgradering. Litt maling og et kjøkken fra IKEA så vidt jeg kan se.
For ordens skyld har begynnerlønna til en radiograf økt med 2 1/2 gang på den tiden. Boligprisene har steget 4 ganger så mye som lønningene.
Skal folk ha en mulighet til å komme inn på et boligmarked som har hatt en galopperende prisvekst så holder det selvsagt ikke med en lånegrense på 2,5 ganger inntekten. Nå er lånegrensen 5 ganger samlet årsinntekt, og man må ha en egenkapital tilsvarende 15% av kjøpesummen. Man kan altså ikke lenger fullfinansiere en bolig med lån.
Nå ønsker finanstilsynet å stramme inn slik at man ikke lenger kan ha en samlet gjeld på mer enn 4,5 ganger samlet årsinntekt. Man er redd husstander skal ha så stor gjeld at mange ikke klarer å betjene den nå som renter, prisen på strøm, mat ja du vet alt stiger.
Eiendomsbransjen advarer. Det kan få boligprisene til å synke mer enn ønskelig.
Jeg er ikke like negativ til finanstilsynets forslag.
Jeg er heller ikke så redd for at boligprisene skal synke for mye. Jeg synes det er bra hvis boligprisene synker betraktelig.
Nei, jeg er ikke dum. Jeg forstår at hvis boligprisene synker betraktelig så vil også verdien på Drømmehuset gå ned. Hva verdien på Drømmehuset til enhver tid er er relativt uvesentlig for meg. For jeg har ingen planer om å selge. Verdien på Drømmehuset har i de 15 årene vi har eid det fordoblet seg. Jeg har selv med lavere boligpriser god sikkerhet i huset for den lille resten av lån vi har.
Grunnen til at jeg ønsker lavere boligpriser velkommen er at jeg tenker på de unge i dag som skal inn på boligmarkedet. Mens jeg kjøpte meg en leilighet til under 2 ganger min inntekt tilbake i 93, må en nyutdannet radiograf i dag gi over 6 gangen sin årsinntekt for den samme boligen.
Eller en nyutdannet enslig radiograf uten hjelp fra foreldre, arv eller en velfylt sparekonto kan vel i grunn se langt etter å kjøpe egen bolig i mange områder av landet.
Så ja til lavere maksimal lånesum og ja til lavere boligpriser. Ja til at unge kommer seg inn på boligmarkedet uten sponsing fra Pappa-banken. Det å eie egen bolig burde ikke være en gode forbehold de priviligerte. Det er ikke alle som har en pappa eller mamma som kan bidra med et huskjøp eller tre til sine barn, samme hvor mye de hadde ønsket de kunne det.
