Det blir ikke mye tid til bloggskriving på travle landsmøtedager, og toppbloggerne har jeg ikke tid til å tenke på.

I dag har vi hatt en del faglige foredrag. Det er en rivende utvikling innen mange felt i faget vårt, og det er alltid interessant og få et innblikk i hva som rører seg innen de delene av faget som du ikke selv arbeider med.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ved lunsjtider fortsatte vi med landsmøtesakene. Og jeg har vært flink. Jeg har bare vært på talerstolen en gang i dag. Og da var jeg bedt om å komme opp  for å redegjøre litt mer rundt innspillet jeg kom med i går. Temaet var politisk plattform, og avsnittet lederlønninger. Forbundet skal selvsagt arbeide for at lederne skal ha en rettferdig lønn og en lønnsutvikling på lik linje med alle andre medlemmer.  De fleste av våre ledere er ledere langt nede I hierarkiet, og enkelte av våre ledere har lavere lønn enn enkelte av de de er satt til å lede. Lederne arbeider jo dagtid og får ikke ubekvemstilleggene som de som arbeider turnus.

Jeg er for at man som leder skal tjene mer enn de man er satt til å lede. Det er bare det at I helseforetakene er det så mange lag med ledelse. Min nærmeste sjef er nivå 5 leder. Det betyr at hun har 4 ledere over seg. Så når hun skal tjene mer enn meg og nivå 4 lederen met enn henne, nivå 3 lederen mer enn nivå 4 og … ja du skjønnet sikkert tegninga. Da må jo den på toppen tjene rimelig bra..

Når man og vet at en del av lederne i helseforetakene har hatt en relativt solid lønnsvekst de siste 20 årene, og at relativt mange av de på toppen tjener mer enn både Helseministeren og Statsministeren (trordet er 200 helseledelse som tjener mer enn Helseministeren) så er det en lønnsutvikling på lederlønninger jeg kanskje mente at forbundet burde ha en mening om i sin politiske plattform.

Jeg klarte ikke å komme med en formulering som ikke kunne misforstås av medlemmene som er ledere. Samtidig ønsker jeg jo at hvis en radiograf er eller blir toppleder bør jo den ha den samme lønna som de andre lederne på samme nivå….   Det fikk holde med en politisk betraktning om tematikken.

Den store saken i dag var om forbundet fremdeles skulle ha lokal lønnsdannelse,eller om vi skulle arbeide for å gå tilbake til sentrale lønnsforhandlinger. En vanskelig sak.

Jeg har tenkt mye på den de siste årene.  Og ikke minst de siste månedene og ukene. Jeg konkluderte ikke på hva jeg mente før på mandag, dagen før jeg dro på landsmøte. Jeg var fremdeles for lokale forhandlinger.

Samtidig var jeg klar over at svært mange av medlemmer i vårt foretak hadde den oppfatning at de trodde det ville bli mer penger ved sentrale forhandlinger. En oppfatning jeg ikke deler.

Vel debatten var god. Man fikk avklart mange forhold. Fikk belyst mer av kompleksiteten rundt problematikken på en god måte. Avstemningen viste et stort flertall for fortsatt lokale forhandlinger.  Det er jeg glad for. Samtidig ser jeg at men har en utfordring Norman skal forklare medlemmene hvorfor avgjørelsen ble slik. Vel, det er som kjent ikke mitt problem…

Nå er det snart klart for landsmøtemiddag. Finstasen er alt på.