I mitt forrige innlegg beskrev jeg behovet for en litt rolig dag. Jeg var vel og ganske klar på at starten på dagen ikke helt var som forventet. Og slik fortsatte den og.

Øverst på lista mi sto å vaske over gulvet i gangen. I det jeg hengte gulvteppet i gangen ut på trammen for å lette rengjøringen smatt Charlie Chihuahua ut. Han pleier bare å tusle rundt i hagen, men jeg tok på meg sko og tok med båndet ut for å få han i bånd.  Det et båndtvang på boligfelt. Jeg kom ut på trammen igjen tidsnok til å se han smette under gjerdet. Så ble det å “leke sisten”. Så fort jeg kom bort til fillebikja og bøyde meg ned for å sette han i bånd smatt han unna. Slik fortsatte det en god stund. For det meste i vår egen hage, men det var under gjerdet for Charlie sin del og over for meg, inn og ut av syrinbusker og blomsterbed og under terrassen. Nei, jeg ålte meg ikke under den. Charlie elsker å leke sisten. Jeg er ikke like begeistret.  Til slutt ble han vel sliten og løp mot inngangsdøra, eller kanskje det kom av at det hadde begynt å regne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Regnet satte stopper for mine planer om å renske opp i noen bed samt å ta med hundene ut i skogen for å samle materiale til en høstkrans. Så når jeg var ferdig med å vaske gulvet i gangen tente jeg opp i peisen, tok med meg jubileumsheftet til Norsk Radiografforbund og inntok horisontalen på sofaen. Klokka var da rundt 10. Så langt hadde ikke dagen minnet særlig om en hviledag. Det hadde jeg tenkt å rette opp nå.

Klokka 10.15 ringer telefonen. Jeg så det fordi jeg akkurat sjekket yr.no. Noen få minutter senere forsvant jeg ut døra. Jeg var blitt bedt om å være med å redde verden, og det hastet.

Nå overdriver jeg selvsagt litt. Det var ikke verdensfreden jeg ble bedt om å ordne opp i. Bare konflikten mellom Israel og Hamas. Ingen liten jobb det heller.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke helt hadde oversikt over oppdraget da jeg dro i vei. Jeg hadde forstått at jeg skulle dra til min gamle ungdomsskole som nå huser universitetet i sør-øst Norge, USN. Der skulle jeg bistå en som sto alene på en stand og som i følge den som ringte meg, trengte en voksen. Ut fra hvem som ringte antok jeg at det var en palestiner som sto der. Derfor antok jeg det hadde noe med den pågående konflikten mellom Hamas og Israel. Han som ringte er veldig engasjert i Palestinakomiteen.

Fremme på USN fant jeg vedkommende som trengte støtte. Han sto ikke alene. Det var flere studenter der sammen med han. Også “voksne” som jeg kjenner og som arbeider ved USN. De satte meg relativt raskt inn i saken.

USN arrangerte en dag med fokus på å #gi plass, og hadde invitert organisasjoner fra nærmiljøet til å profilere seg med stand. Palestinakomiteen var en av de organisasjonene som hadde takket ja. Vedkommende jeg hadde fått beskjed om å komme å hjelpe hadde stått alene på stand da en student kom bort og laget bråk. Opptrådte truende. Jeg vet ikke helt. Ledelsen ved USN hadde bedt Palestinakomiteen forlate bygget for ikke å eskalere noe. Han som sto der alene forsto  ikke hvorfor han skulle forlate bygget. Palestinakomiteen var invitert på lik linje med de andre organisasjonene. Han hadde ikke gjort noe galt. Nå satt lokal ledelse i møte med sentral ledelse av universitetet. Ingen av de to jeg snakket med visste hva som ville skje videre.

Jeg sto og lurte litt på hva jeg gjorde der, og hva man forventet at jeg kunne bidra med. Og for å ha det på det rene; mange i Rødt er medlem i Palestinakomiteen. Jeg er ikke en av dem.

Mens jeg sto og funderte litt på mine evner som diplomat og fredsmekler dukket nok et kjent ansikt opp. En som er veldig aktiv i Palestinakomiteen og enda mer voksen enn meg.  Jeg kunne lene meg på han og la han ta avgjørelsen om hva som burde gjøres.  Han som trengte hjelp av en voksen hadde fått bedre hjelp enn det jeg kunne gi, og da det dukket opp nok en voksen dame med palestinaskjerfet rundt halsen takket jeg for meg og trakk meg tilbake.  På parkeringsplassen traff jeg på ei til som var utskremt på samme måte som meg. Det er godt å se at Venstresida stiller opp når det trengs. Her var det muligens tatt litt vel hardt i.

Jeg tok å gjorde unna noen ærend. Fikk både kjøpt farsdagsgave, en julegave og rødvin til i kveld. Unte meg en kaffe-latte og har nå tatt helgehandelen også i matbutikken.

Etter å ha vært med å redde verdensfreden, i det minste lokalt, og stort sett stått på siden tidlig i dag morges har jeg nå tenkt å ta en relativt rolig ettermiddag og kveld. Så får vi se hvordan det går med de planene.