Blant ungdommene som kommer er en gutt som er skutt i lungen. Poole, som frem til da har vært del av den taktiske ledelsen, skjønner at det er behov for flere kirurger.
Gutten trilles inn på røntgenavdelingen, men kirurgen innser raskt at de ikke har mye tid. Gutten er døende.
– Det var ikke et bilde han trengte. Han var skutt i lungen, og var ekstremt ustabil. Det var ikke forsvarlig å flytte ham, så jeg måtte operere inne i tussmørket i røntgenavdelingene. Jeg satte inn et dren i lungen hans i tussmørket. Noen ganger må vi improvisere for at det skal gjøres riktig. Det gikk bra med ham, forteller Poole.
Beretningen over er fra en artikkel i VG i september 2011. Den handler om hvordan vi som arbeidet ved Ringerike sykehus opplevde ettermiddagen og kvelden 22.juli samme år. Ettermiddagen og kvelden da det lille lokalsykehusene vårt fikk inn noen og tretti skadde ungdommer fra Utøya. Hele artikkelen kan du lese her:
Jeg var en av tre som arbeidet på den røntgenlaben gutten og Colin Poole kom inn på. Det var på “min lab” han ble operert.
Jeg drev og stilte inn for å ta det første røntgenbilder da Poole finner ut at pasienten må opereres straks. Jeg husker jeg protesterer. Han kan ikke ta å beslaglegge laben “min”. Det er fire ungdommer som venter på hver sin båre i korridoren. Flere er på vei.
Det blir enten her eller på gangen. Vi rekker ikke å trille han på operasjonsstua
Svarer Poole. Så da blir det på laben “min”. Poole er rask, snart er prosedyren gjort og pasienten på vei videre til intensivavdelingen. Vi får tak i vaskepersonell til å vaske gulvet for søl og blod etter inngrepet. så er vi klare for neste ungdom.
22. Juli 2011 har som dere sikkert forstår brent seg inn i hukommelsen min. Båre på båre med ungdommer på alder med ungene mine. Ungdommer som hadde skadet seg mens de flyktet fra en drapsmann. Flyktet for å redde livet mens de så venner. søsken og kjærester bli skutt og drept rundt seg. Ungdommer med skuddskader. Skutt på en fredelig sommerleir på ei øy i Tyrifjorden.
Selv om arbeidsoppgavene var kjente, var det langt fra en vanlig kveld på jobb.
Når du er på jobb en sånn kveld gjør du oppgavene dine. Fokuserer på en og en pasient. Fokuserer på å ta de røntgenbildene pasienten trenger. Fokuserer på jobben din. Det går helt greit.
Det er når det er over og du har tid til å bearbeide alle inntrykkene at reaksjonene kommer. Tankene. Hva var det egentlig som hadde skjedd?
Det helt konkrete visste vi jo. En mann i politiuniform hadde gått rundt på Utøya og skutt ungdommer på sommerleir.
De som kom til oss var blant de heldige.
69 mennesker kom aldri hjem fra sommerleir.
Før på dagen hadde noen, antakeligvis den samme mannen, sprengt en bombe i regjeringskvartalet. Der var 8 drept og mange skadede.
Det alle spurte seg var Hvorfor?
Gjennom politietterforskning og rettsak har vi klart å danne oss ett bilde av hvorfor. Ja, og ikke minst fordi Anders Behring Breivik, gjerningsmannen, hadde skrevet og lagt ut på nett ett “manifest”. Et omfattende dokument på relativt mange sider om sine tanker og teorier.
Vi er mange som deler tankene våre på nett. På Fb, i kommentarfelt og på blogg. Vi skriver om mat, deler bilder fra turene våre og noen ganger skriver vi om hva vi tenker om samfunnsaktuelle spørsmål som vaksinering, strømpriskrisa eller innvandring.
Vi lar oss påvirke av det vi leser, enten bevisst eller ubevisst. Vi lager maten vi leser om, bestiller buljong fra en nettbutikk i Alta og drar på tur inspirert av vakre bilder andre har delt.
Det er nærliggende å tro at også de innleggene vi skriver om mer samfunnnsaktuelle temaer også påvirker leserne våre. Jeg for eksempel har fått tilbakemeldinger om at jeg under valgkampen i 21 påvirket folk til å stemme Rødt.
Fjordmann er en blogger som i lang tid delte sine synspunkter om innvandrings- og integreringspolitikk.
Vi vet at Anders Behring Breivik var påvirket, influert, inspirert av Fjordmann. Mye av manifestet er nærmest klipp og lim fra blogginnlegg Fjordmann har publisert.
Fjordmann har ikke gjort noe galt. Han har ikke blod på hendene. Han har antakelig aldri vært på Utøya. Han har bare sittet i kjellerstua eller på balkongen sin og delt tanker på nett.
Likevel hadde kanskje ikke massakren på Utøya skjedd hvis ikke han hadde delt sine tanker, hvis han ikke hadde påvirket, influert, inspirert Anders Behring Breivik til å ta saken i egne hender og forsøke å løse utfordringene Fjordmann skrev om.
Vi har ytringsfrihet i Norge. En frihet jeg er utrolig glad for at vi har. Ytringsfriheten gir meg friheten til ta til motmæle mot holdningene Fjordmann og andre bloggere fremmer på nett.
Den gir meg frihet til å si i fra at jeg ikke ønsker at nazister skal marsjere i våre gater Ikke fordi jeg har så mye mot svartkledde ungdom som ikke tør vise ansiktet sitt, ikke stå for synspunktene og tankene sine. Det er synspunktene jeg vil si sterkt i fra om at jeg ikke liker.
Den 22. juli 2011 så jeg ungdom med skuddskader, ungdom som var livstruende skadd, ungdom som var redde, ungdom som var knust av sorg. Jeg så resultatet av tankene og ideene bloggere som Fjordman forfektet. Jeg ønsker å ta til motmæle når jeg ser og hører folk spre liknende budskap, nettopp for at det ikke skal bli lignende massakrer.
Når jeg leser det du skriver her, får jeg tanker om at det jeg skriver er fullstendig meningsløst. Men samtidig er det kanskje viktig å skrive om det som er mer ufarlig og hverdagslig også… Det er flest hverdager, tross alt.
Jeg skriver mye som ikke er like alvorlig. Jeg tror vi trenger begge deler.
Det gjør vi 🙂
Jeg mer en mistenker at dette er et svar til en medbloggers innlegg i dag som skrev om å være redd. Enda en gang måtte han som aldri leser din blogg, fikk likevel inspirasjon til å skrive et blogginnlegg om å være redd, som du skrev om. Grunnen til at jeg regner med at det inspirasjon fra ditt innleg ” Jeg er redd” var så banalt og enkelt når han bruker sin forslitte karakteristikk om deg… blodrød. han utelot voldsvenstre i dag, det skal han ha.
Tror jeg har skrevet før at du bør kanskje skrive mer om disse uhyggelige timene du opplevde. Her vi fikk litt. Takk for det.
Viktig tema du belyser, Det var en konspiratorisk islamhatende blogger som inspirerte til 22 Juli- massakren.
Din medblogger skriver at venstresiden danner stadig hylekor om all nazismen i Norge. Han skriver videre at nazismen i Norge er tilnærmet ikke eksisterende. Han viser til Nazimarsjen i Oslo i helgen, der det kun var 4 nordmenn som deltok, resten var svenske og danske. Dem vi ikke så var de mange tause som ikke marsjerte, men som har det samme mørke farlige tankegodset. De finner vi i kommentarfeltet til ytterste høyrevridde nettsider, og og hos noen bloggere. De mer synlige er SIANS følgere. En innvandringsfientlig organisasjon som medblgger stadig vekk viser til og anbefaler.
En av lederne der roper ut i full offentlighet at kanskje vi må på sikt slippe ut Breivik så vi får ryddet opp!.
Lederen i SIAN har nylig fått sin tredje dom for hatefulle ytringer.
Så du har enda en gang rett, mange lar seg påvirke og inspirere av så mye og så mangt som skrives på nett og hos bloggere. Som Breivik ble av Fjordmann. Det skumle er at det er nok at en person kan bli inspirert av SIAN eller en blogger som heier på dem.
Du har delvis rett. Jeg har ikke lest innlegget du refererer til. Jeg stoppet etter blodrød. Og i innlegget “Jeg er redd” var det ikke de brune men de røde jeg var redd. Eller Putin da. Hvilken farge han nå har. Det er lenge siden han meldte seg ut av kommunistpartiet. Sånne som ikke kan så mye verken om politikk eller om Putin setter litt for ofte likhetstegn mellom Rødt og Putin.
Det som inspirerte meg til å skrive dette innlegget var ikke noen annen blogger, men deg, Bien. Fu skrev for en tid siden at jeg burde skrive mer om hva jeg opplevde 22. juli det året.
Jeg har flikket på dette innlegget siden da.
Flikket fordi det er et vanskelig innlegg å skrive. 22. juli satte sine spor også hos meg. Det gjorde inntrykk med alle de ungdommene med skuddskader. Det var ikke en ulykke. Det var en bevisst, grusom handling.
Jeg har revet noen skurver av noen sår ved å skrive det. For jeg har og kommet på alt det jeg ikke kan skrive om.
I dag, da noen nok en gang fornekter nazismen som vi alle vet finnes i økende grad i samfunnet vårt. Når noen nok en gang fornekter at slike holdninger som førte til massakren på Utøya har skjedd. Ja da følte jeg at nå, nå var rett tid for å publisere dette innlegget.
Ja, jeg kjenner til SIAN: Lars Thorsen nøyer seg ikke med å kalle meg blodrød kjerring fra voldsvenstre. Han tok i litt hardere da han beskrev meg i et leserinnlegg en gang jeg hadde hevdet at han ikke hadde noe på torget i Hønefoss å gjøre. Han kalte meg antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme.
Som om ikke det skulle være nok var jeg i følge han i tillegg ansvarlig for 100 millioner dødsfall, massiv nød, død og elendighet.
Det ble skrevet en del mindre hyggelige ting om meg på høyreekstreme sider den helgen, og både mail, blogg og sms gikk relativt varm med “hyggelige” meldinger fra høyresidens sympatisører.
Det var ikke gøy, men jeg sto den av.
Holdningene finnes, og jeg ønsker å motvirke dem når jeg ser de dukker opp.
Takk for et godt og viktig innlegg! Og jeg er så enig med deg…
Tusen takk!
<3
Kommentar som ikke omhandler innlegget som helhet, men som omhandler inntrykkene du opplevde 22.juli. Du skriver godt og livaktig, og er flink til å “male” frem dine opplevelser både med skildring av stedet og også av stemninger du opplever. Jeg ser frem til blogginnlegg der du forteller mer om hvordan Ringerike sykehus, et lite lokalsykehus som ikke er dimensjonert for en massetilstrømning med multiple hardt skadede pasienter samtidig, og spesielt hvordan radiografene og radiologene i samarbeid med alle andre ansatte gjorde forskjellen på liv og død for de pasientene som kom til dere. Lokalsykehusene gjør ofte livreddende stabilisering før pasienter sendes videre til sykehus med traumesenter, med mer tilpasset utstyr og spisskompetanse som trengs videre i pasientens forløp. For å leke litt med et uttrykk som har blitt brukt om fastlegene; Alle trenger lokalsykehuset.
Takk for ros.
Skal se om det kommer et innlegg om det Alle trenger lokalsykehus