I dag har vi vært ute og gått tur. Den andre turen i år for Gamle Gubben Grå og jeg sammen. Februar. Kanskje skal vi endelig komme i gang med å gå disse søndagsturene våre igjen. Det er en stund siden sist. Ble en vandretur i sentrum i tåke og nysnø. Jepp. Det har kommet påfyll med snø også i natt.

Det ble en fin tur. 3,5 km. Ikke verst så lat som jeg har vært siden nyttår. Godt gjorde det og. Kanskje ikke akkurat i ryggen, jeg begynte å kjenne det på slutten av turen. Likevel er jeg fornøyd. Godt å være i gang igjen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har hatt dårlig samvittighet for at jeg har vært så, sløv, lat og sliten i det siste. Jeg burde tatt meg sammen, gått på, ikke legge meg på sofaen og dyrke selvmedlidenheten. Du kan ikke gi omgangssyke skylden for en hel måned med inaktivitet, selv om du fikk 2 omganger. Og ja du har vondt i ryggen, men kanskje hjelper det å bevege seg litt mer. Eller bare trøkke innpå med smertestillende  bite tenna sammen og gå på. Du får til det du virkelig vil, det har du da bevist mange ganger.

Det er bare litt av det jeg har dårlig samvittighet for. Jeg burde vært en kjærligere kjærest/ektefelle. Når jeg har vondt er jeg gretten og selvsentrert. Ikke lett å være i hus med. Jeg burde vært en bedre mamma. Brukt mere tid både på Yngste Sønn og på de som har flyttet ut. Det er lite med søndagsmiddager i Barndomshjemmet for utflytta voksne. Ikke ringer jeg hver dag heller. Det burde jeg sikkert ha gjort. Men jeg har snakket med begge i løpet av uka. Jeg håper og tror de vet at jeg bare er en telefon unna hvis de trenger meg. Jeg burde og være mer ute hos Høvdingen. Vært flinkere til å ringe. Ja  jeg har og snakket med han sist uke. Det er nok ikke så sjelden kontakt som det kan høres ut. Men ja  jeg har stadig dårlig samvittighet for at jeg ikke er der mer, ringer oftere.

Det er tusenvis av ting jeg burde vært flinkere til. Tusenvis av ting jeg heller burde brukt tid på enn det jeg bruker dagene på.  Det er sant som de sier de som snakker bak ryggen min. Jeg lever ego-livet. Bruker tid på meg selv, på det som gjør meg godt. Tar meg tid til å lade batteriene selv om jeg ikke er helt tom for energi. Prioriterer litt oftere ting som gir meg energi i stedet for ting som tapper meg for energi.

Etter turen i dag hadde jeg fremdeles energi. Jeg har snakket med Høvdingen i telefon. Jeg har satt på oppvaskmaskinen, startet late Brit og dermed fått støvsuget hele første etasje.  Jeg har ryddet opp i sofakroken etter lørdagskvelden og småryddet litt. Nå har jeg flata ut på sofaen sammen med en fornøyd Charlie Chihuahua. Kjenner at ryggen synes det er godt.

Skroller gjennom sosiale medier, og kjenner på den dårlige samvittigheten igjen  Folk er på ski. Jeg burde selvsagt vært på skitur, ikke bare loffa rundt i byen. Folk er på hytta. Vi er alt for lite på hytta. Ingen har vært der de siste 14 dagene. Folk pusser opp, baker, strikker,…

Tåka har letta, sola skinner jeg burde vært ute i det fine været. At jeg akkurat kom inn betyr fint lite. Jeg er inne nå og får dårlig samvittighet for å ligge på sofaen når sola skinner.

Jeg er ekspert på å finne på ting å ha dårlig samvittighet for. Ekstremt flink til å fokusere på alt jeg ikke rekker eller har overskudd til.

Jeg har gått tur. Den var tre og en halv kilometer. Det er jeg fornøyd med. Jeg har støvsugd og fått unna oppvasken. Kanskje holder det på en søndag, på hviledagen…

Men i hodet surrer tanker på at jeg burde bedt ungene på middag, vært mer ute hos Høvdingen, ryddet kjelleren, gått på ski, vært på hytta….

Jeg sliter med å være fornøyd med det jeg får til. Sliter med dårlig samvittighet og med å få folk rundt meg til å forstå at det er grunner til at jeg måtte forlate livet jeg elsket. Den grunnen er ikke at jeg er lat.