isabell Raad er tilbake på bloggtoppen.  Hun har en variant av “disse bildene kom ikke på bloggen” innlegg.   Hun poster en hel del bilder hun er litt uheldig på, og forklarer noe om hvor vanskelig det kan være å få til det “perfekte” bilde. Hvor mye hardt arbeid det ligger bak de glamorøse bildene hun vanligvis poster.
Jeg har sagt det før, men kan gjerne gjenta det.  De bildene som jeg overhode ikke er fornøyd med poster jeg IKKE på bloggen. De sletter jeg!
Men i overskriften snakker hun om sitt “glamorøse” liv. Jeg poster gjerne bilder fra mitt glamorøse kjerringliv.

Det første bildet Isabell poster er av henne i et gullbadekar med ei vinflaske.  Det finnes overhode ingen bilder av meg i et badekar, med eller uten vinflaske!  Hadde noen vært så modige eller dumme å ta et slikt bilde ville kameraet eller mobilen blitt knust umiddelbart for deretter å ha blitt druknet i det før nevnte badekar..
Jeg poster derfor et bilde av mitt glamorøse gjestetoalett.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det neste bilde Isabell poster er et bilde tatt under en frokost på hotellet. Hun sitter med skikkelig duck-lips som omkranser en pome-frittes bit, halvlukkede øyne og klørne (neglene) klare til hugg.
Godt råd, Isabell. Ta bilde av maten – ikke deg selv.  Du kan jo godt ta noen feriebilder du ikke selv er med på…
Jeg fotograferer ofte mat. (Hvis jeg husker på det før jeg gafler den i meg) Men jeg tar aldri bilder av meg selv mens jeg spiser.

Noen ganger er bilder bedre i teorien enn i praksis.  Bildetover er et slikt eksempel.  Det bildet hadde jeg sett for meg lenge.  Det er tatt på nyttårsaften på hytta.  Jeg kjøpte inn champagneglass før vi dro på hytta bare for at dette bildet skulle bli perfekt. Jeg hadde sett det for meg lenge.  Nattsvart stjernehimmel, kanskje lyst opp av en rakett eller tre, bålpanna i bakgrunn og champagneglasset med boblende musserende vin i forkant.
Dette var det beste jeg klarte å få til.  Men det var magisk å stå der i vinternatta, se på stjernene og rakettene og nippe til den musserende vinen.

Isabell har et bilde hun har kalt i farta.  Det er tatt i bevegelse, og mulig hun synes det er noen kroppsdeler eller ansiktsuttrykk som ikke er helt som hun tenkte seg. Litt usikker…
Jeg er ofte i farta. Her illustrert ved parkeringsplassen på den lokale Kiwi-butikken.  Her kan jeg komme som første kunde klokka 7 om morgenen etter å ha kjørt Yngste Sønn, eller rase inn rett før stengetid klokka 23 etter en lang møtedag. Noen ganger er jeg både den første kunden om morgenen, og den siste kunden om kvelden.

Isabell har et bilde fra stranden. Hun ser gammel ut, ansiktsuttrykket og vinkelen bilde er tatt i bidrar til det. I tillegg avslører klærne mer enn de dekker til.
Jeg tar sjelden bilder av meg selv på stranden. Og jeg er også mest glad i å være på stranden når ingen andre er der. På høst, vinter og tidlig vår.  Dette er fra min yndlingsstrand på en grå høstdag.   Ikke akkurat glamorøst.

Neste bilde hos Isabell er et herlig bilde av henne og moren på terrassen på hotellet.  De har i følge Isabell latterkrampe. Jeg har ingen bilder av meg og Mamma hvor vi har latterkrampe.  Mamma var like lite glad i å bli tatt bilde av som meg. Men jeg har en bunke gamle oppskrifter fra noen gamle ukeblader.  De minner meg om Mamma og en kokebok hun hadde hvor hun hadde limt inn utklipp av oppskrifter fra ukeblad fra denne tidsepoken.

“You’re doing great, honey!”.kaller Isabell sitt neste bilde. En selfie hvor lyssettingen ikke var helt heldig.
Om jeg kanskje ikke er “doing great”, så er jeg vel blitt ganske stor….

Nydelig er hennes kommentar til et bilde ved bassenget hvor både ansiktsuttrykk og kropp ikke viser seg fra sin beste side.  Litt sånn som jeg på dette bildet. Jeg er jo bare nydelig.

Isabell viser et nærbilde i bikini.  Jeg vet ikke helt hva hun er misfornøyd med.
Jeg har ingen bilder av meg i bikini. Kan ikke huske sist jeg eide en bikini….  Men jeg og den rosa hagegynga mi får vel tankene hen på sommer og sol.

“Sovna litt” kommenterer Isabell om et bilde hvor hun har lukket øynene mens hun poserer i ei trapp.
Jeg tror jeg fremdeles var våken da jeg tok dette bildet på toalettet på byens kjøpesenter  Men når man ser på øynene er det nok ikke lenge før jeg faller i dyp søvn….

Noen ganger er man så spent når bildet er tatt “Blei det bra” som Isabell har kalt sitt bilde.
Dette er et av bildene som ikke ble bra. Motivet var fint, men jeg klarte ikke å få maks ut av det. Jeg forsøkte forskjellige vinkler, redigering og greier, men ingen jeg ble fornøyd med.

Nå har du sett litt av mitt glamorøse liv – jeg har til og med en “gull-hjort” i stua….