Da jeg var ute og gikk tur med Charlie Chihuahua gikk jeg forbi et hus som lenge har stått og forfalt. Maling flasser, et rekkverk har ramlet ned, og hagen er gjengrodd. Huset er gammelt, men har nok vært fint en gang. Ikke noe herskapshus, men alminnelig fint. Det ligger sentralt og fint til i byen med gangavstand til alt. Hagen, som får gro fritt, har noen gamle stauder som har fått lov til å ta overhånd. De som en gang anla hagen har visst hva de gjorde, og har nok hatt glede av den. Slik har jeg te kt når jeg har kjørt forbi
Da Charlie Chihuahua og jeg gikk forbi i dag var det en eldre mann ute i hagen. Han drev og rakte med litt slitne, hjelpeløse bevegelser. Det hsn rakte sammen stappet hsn opp i søppeldunken for papirsøppel.
Jeg tenkte at da bor det i det minste noen i huset. Det er bra. Hus trenger folk. Samtidig synes jeg det var litt trist. Den gamle mannen kunne hvor gjerne han enn ville ikje få orden på hus og hage. Selv med en ung, sterk kropp hadde det vært en formidabel oppgave. Ikke umulig, men mye å ta tak i.
Da vi gikk tilbake drev mannen på fremdeles. Men nå hadde han fått besøk. Bilen til kommunens hjemmetjenester sto parkert i gårdsplassen. Den unge jenta fra hjemmetjenesten satt i bilen, ivrig opptatt med telefonen.
Jeg vet selvsagt ikke, men jeg antok hun ringte sine overordnede. Hva skulle hun gjøre? Mannen hun var kommet til for å dele ut medisin til og se at han hadde vannglass i nærheten, kanskje følge på toalettet satt ikke pent i stolen sin og ventet på henne. Han drev derimot ute i hagen og rakte!
Jeg vet det ikke er sånn det fungerer. Hjemmetjenesten har et stramt tidsskjema, stoppeklokke- omsorg. Men jeg skulle ønske hjemmetjenestens ansatte hadde hatt tid og mulighet til å gå ut av bilen. Hjelpe den gamle mannen med å rake, om ikke nødvendigvis hele hagen men til den gamle mannen sa seg fornøyd for i dag. Så kunne de gått inn, han kunne fått vannglass og medisin. Satt seg i stolen og hvilt fornøyd etter dagens arbeid og hun kunne kjørt videre på runden sin.
Det hadde vært hverdsgsrehabilitering i praksis. Kanskje kunne de fortsatt i hagen en annen dag den gamle mannen følte for det. Det viktigste er ikke om hagen ble i orden, men at mannen fikk gjort oppgaver som han fant glede med. Som holdt han I aktivitet og som gjorde at han følte mestring.
De fleste kommuner har en politik som går ut på at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig (og helst litt til). For å få til det på en god måte tror jeg man må vekk fra stoppeklokke omsorg. Ar hjemmetjenesten har tid og lov til å hjelpe til med mer enn bare de helt basale behov.
Helt enig med deg! Det er trist at alle skal bo hjemme lenger enn de kan – og i tillegg har ikke hjemmetjenesten mer enn få minutter! Det bør gjøres noe med ordningen – men det virker som den bare blir verre og verre – iallfall her….
Det blir verre og verre her og. For noen år siden hadde de et tilsyn pr. dag pr. bruker hvor de kunne bruke på slike ting fortalte en I hjemmetjenesten meg. Men det var blitt effektivisert vekk Hun syntes det var trist.
Helt enig! Det er bra at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig, men når hjelpen de får kanskje i høyden er 2 x 15 minutter per dag, går det ikke i lengden. Mange har ikke familie som bor så nært at de kan hjelpe til med alt annet som trengs å gjøres både i og utenfor et hus. Det er trist at alt skal måles i tid.
Fint at folk får bo hjemme så lenge det er mulig. Men hva er det? Jeg tror det varierer masse fra individ til individ.
Og av hvor mye hjelp og tilsyn de får.
Det er så mange triste skjebner blant de eldre som bor hjemme. Medmenneskelig kontakt blir prioritert bort til fordel til praktiske oppgaver tror jeg.
Det kan være mye medmenneskelighet i praktisk hjelp. Tipper den gamle mannen heller ville ha hjelp med rankingen, ikke at noen skulle rake for han men være der med han. Holde lokket på søppeldunken, finne en rive og være med. Det hadde vært mer omsorg enn et glass vann og to piller
Ja, det er sant.
Her hadde kommunen ei ordning der eldre kunne bestilla pensjonistar eller skuleungdom til å hjelpa med einkle oppgåver som å slå plenen og mindre vedlikehaldsoppgåver som å fiksa lekke takrenner. Måtte betala litt, men dei var veldig hjelpsame og fekk tinga gjort. Pensjonistlaget organiserte ordninga. Kvar einkelt av hjelparane kunne tena ca. 50.000 skattefritt. Diverre ser det ut til at dei gode hjelparane har lagt inn årane.
Man kan bestille slik hjelp og betale av egen lomme av blant annet Kirkens Bymisjon
Men jeg tror at for den gamle mannen var gleden av å gjøre litt selv, om det ikke var så my stor.
Hverdagsrehabilitering er at man bruker hverdagslige aktiviteter som å rake som trening for mestring, mot fall og å holde seg i bevegelse. Det hadde vært så fint om hjemmetjenesten kunne være med mannen å rake det lille han orket. Oppmuntre han og hjelpe der og da – ikke stelle hagen, men hjelpe han i den aktiviteten han var der g da.
Helt enig med deg!!
Takk!
Man må søke kommunen om tildeling av tjenester. Om en ikke har pårørende til å hjelpe seg, er det ikke lett om ingen i Omsorgstjenesten tar tak i ting! Min mor fikk hjemmehjelp på 1 time annenhver uke, da vasker de golvene på bad, kjøkken, stue, soverom og gang. Og vasker badet. Jeg måtte søke om mere da jeg ønsket at kjøkkenbenker og bord ble vasket også.Så hun fikk 30 min til. Nå har vi leid inn privat vaskehjelp i tillegg. Hun har heldigvis økonomi til det. Hun ønsker å bo i det store huset sitt. Der er det og stor hage. Går an å spørre Frivillighetssentralen om hjelp. Koster litt. Men da må en ha noen til å hjelpe seg og kontakte, om en ikke er så med på/har oversikt over alt som kan være til hjelp.
Ja man kan få hjelp til mer enn det kommunen tildeler av forskjellige aktører. Det er ikke helt det innlegget hadle om.
Det handler om at hjemmetjenesten bør se den enkelte bruker og dekke de behov den enkelte har. Rake med – ikke for mannen i dag, pusse sølv med en eldre dame i morgen. ikke for men med. Bruke de ressursene de eldre fremdeles har for å holde de ved like. Aktivisere mer enn å passivisere.
Ta et eksempel en av de fysioterapeutene som ivrer for hverdagsrehabilitering pleier å ta i vår kommune.
De ansatte skal finne ut hva som er viktig for den enkelte bruker. Kanskje synes en at det å gå turen til postkassa og hente posten er viktig, men han tør ikke ta turen alene. Svimmel. Redd for å falle. Det raskeste for hjemmetjenesten er at de tar med posten inn på vei til tilsynet, raskt og effektivt. Og han får jo posten og avisen inn til seg uten anstrengelser ikke sant? Det riktige hvis man tenker på hverdagsrehabilitering er at hjemmetjenesten går sammen med brukeren ut til postkassa og henter avisen og posten. Det tar lenger tid, men det gir brukeren mer, hvis det å gå til postkassa var viktig. Han får frisk luft, han hilser kanskje på en nabo, han synes i nabolaget og får beveget seg.
Etter et par måneder hvor turen med hjemmetjenesten har gått bra hver dag, så kan det hende at hjemmetjenesten kommer og når igjen mannen på vei inn fra postkassa. Han har funnet ut at han nok ikke kom til å falle, og gikk alene ut etter posten (og hvis han falt kom jo hjemmetjenesten snart og ville hjelpe han)
Hjelp til selvhjelp