I dag trenger jeg et stort krus sterk te. Det er Mestro06 som ligger på plassen over meg på topplista med et innlegg han har kalt I det skjulte mysterium.  Og ja, for meg er det et mysterium at denne bloggeren konstant ligger så høyt på topplista. Spesielt fordi han ikke er en veldig ivrig blogger. Hans siste innlegg, det om det skjulte mysterium ble postet for 14 dager siden. Det er kanskje grunnen til at han er så langt ned på topplista at han havner på mitt nivå.

Grunnen til at jeg trenger sterk te når jeg skal reflektere over dette innlegget er at jeg ikke forstår det. For meg er det bare en haug med setninger som ikke gir noen mening. Ok. Jeg forstår at det er lyrikk eller poesi eller noe slikt.  Jeg vet at sånn dikt-analyse og sånt som vi ble tvunget til å drive med blant annet på gymnaset ikke helt var min sterke side.
Jeg tar en stor slurk av tekoppen og kaster meg over oppgaven.

Etter flere minutters lesing og etter at nesten hele kruset med te er drukket opp har jeg kommet til at jeg ikke kan analysere setning for setning. For selv om hver setning for seg gir mening, så forstår jeg overhode ikke sammenhengen i avsnittene. Setningenes sammensetning gir meg overhode ingen mening. Jeg forstår simpelthen ikke hva han skriver om. Hva han prøver å få frem, hvilket budskap han forsøker å komme med.
Det er sikkert jeg som er dum.

Følelsen jeg sitter igjen med er at skribenten er trøtt av verden men samtidig ser på seg selv som en frelser-type. Den nye Messias? Jeg kan ikke noe for det, men jeg får assosiasjoner til psykiatri. Et menneske som muligens trenger hjelp. Jeg skriver muligens, for hvem er jeg til å avgjøre det?

Han stiller et spørsmål i innlegget:

Hvordan kan en evig og kjærlig Gud akseptere ved å tillate at levende, og ulydige sjeler tilbringer evigheten i helvetes ild?

Jeg vet ikke om han forventer svar på spørsmålet. Antakelig har han svaret selv. Han har visstnok fellesskap med Gud hver dag skal vi tro hva han skriver.
Vel. Dette er min blogg, og jeg bestemmer selv hva jeg skal skrive – og hvilke spørsmål jeg ønsker å besvare

Slik jeg har forstått dette med evig liv og Helvete gjennom barnetroen jeg opparbeidet meg gjennom utallige år på søndagsskolen og med en litt vel religiøs lærerinne de tre første årene på barneskolen så er det der med evigheten knyttet opp mot Gudstroen. Tror du på Gud skal du leve evig. Tror du ikke på Gud, eller følger hans bud, slik at du havner i Helvete opphører du å eksistere. Altså ikke brenne i evighet – fordi evigheten er forbeholdt de som tror.

Dette ble litt vel dypt.
Jeg tror jeg slutter nå.
Jeg pleier ikke å gå i debatt med mennesker som hevder at de kan instruere Gud, og har felleskap med Gud, Jesus og Satan på daglig basis.