Jeg raser nedover lista og er nå på en 51. plass. Det er det jeg sier, rabattkoder på Nelly er ikke noen nyhet lenger. Isabell har og ramla ned fra førsteplassen. Den har blitt erobret av Småbarnsforeldre.
Småbarnsforeldre hadde et innlegg på torsdag der hun tar opp meldinger hun får fra leserne sine om alt hun gjør feil som mamma. Hun ammer for mye, eller for lite. Har på barnet for mye eller for lite klær. Er for lite ute med babyen .Ja, du skjønnersikkert tegninga. Mammapolitiet på sitt verste.
Gårsdagens innlegg er en oppfølger av det innlegget hvor hun takker for alle positive tilbakemeldinger hun fikk på det første innlegget.
Jeg har lest begge innleggene. Min første tanke etter å ha lest det første innlegget er at slike kommentarer er noe man må regne med å få når man deler småbarnslivet på sosiale medier i den graden Småbarnsforeldre gjør.
Men så måtte jeg irettesette meg selv. For selv om man ser noen som gjør noe annerledes enn det du ville ha gjort det, er det jo ikke nødvendig å kommentere. Og hvis du ønsker å gi en konstruktiv tilbakemelding, så er det jo forskjellige måter å gjøre det på. Forskjellige måter å ordlegge seg på. Det er noe av det hun tar opp i det andre innlegget.
Hun skriver om hvor fint det er å våkne til en innboks som er full av kjærlighet og støttende heiarop. At det ga en fantastisk start på dagen etter en dårlig natt. Det kan fort være en dårlig natt når man er småbarnsmor til 7. Jeg kan se den. Det må jo være flott da å våkne til et hav av kjærlighet.
For vi kan hvis vi vill. Og jeg er enig med Småbarnsforeldre, vi bør bli flinkere til å gi hverandre positive tilbakemeldinger. En klapp på skulderen, Si oppmuntrende og gode ord til hverandre. Det kan gjøre en forskjell, ikke bare til småbarnsforeldre, men til alle. Og har du ikke noe positivt å si, er det da nødvendig å legge igjen en kommentar?
Jeg leser en del blogger. Noen ganger tenker jeg “Herregud! Er det mulig?!?” Noen ganger slutter jeg å lese fordi det jeg leser irriterer meg, eller jeg mener bloggeren er helt fjern. MEN det er sjelden jeg leger igjen en belærende kommentar.
Mulig kaster jeg rundt meg med stein mens jeg sitter midt i drivhuset nå. For konseptet for denne bloggen er jo å kommentere andre bloggere, og ikke alltid på en positiv måte. Jeg vet jo at minst en av toppbloggerne ser på bloggen min som sjikane og trakassering, mobbing.
Og jeg tenker litt slik at hvis man selv har valgt å stikke seg frem, gjøre seg synlig slik bloggere gjør, så har man valgt å bli en som mottar kommentarer.
Men det er forskjell på å bry seg med og å bry seg om. Og jeg bryr meg om de fleste av toppbloggerne jeg har lest jevnlig.
Tilbake til Mammapolitiet, eller “Hvordan-leve-livet-ditt-riktig politiet” og de er det mange av.
La oss alle tenke på at det er ikke noen fasit på hvordan livet skal leves eller hvordan man skal være den perfekte Mamma. La oss gi hverandre en klapp på skulderen og si “Du gjør det bra” i stedet for å pirke og kritisere.
Kjøteren gneldrer, Gamle Gubben Grå er døv for slikt, oppslukt av mobilen, Jeg kjenner hodepinen komme. Klarer ikke å konsentrere meg om positiv tenking og positive tilbakemeldinger.
Har lyst til å brøle og være ei sint, kjeftesmelle av ei kjerring. Så jeg slutter dette innlegget nå.
Håper dagen fortsetter bedre enn den begynte, for hverken hodepine eller kjefting er særlig givende greier å styre med.
Det er mange meninger om alt her i verden. Enten det er om småbarnsmødre, eller andre ting. Det er mange nettroll som har som sin oppgave å pirke og kjefte. Jeg opplevde det selv her om dagen. Ikke i bloggen, men i et innlegg jeg la ut i en gruppe på Facebook. Det var en som kommenterte i så negative ordelag at han fikk svar på tiltale fra ei annen. Jeg nådde ikke å lese svarkommentaren, for kommentarene ble slettet….vet ikke av hvem. Men jeg valgte selv å ikke bry meg om hva han skrev, for med sin negative kommentar og holdning, var det kun han selv det gikk ut over, da andre kunne lese, og tenke sitt om han og hans sure oppstøt.
Jeg fikk forøvrig over 100 likes og hjerter på det innlegget, så jeg er jo strålende fornøyd 😀
Og jeg tenker at man kommer lengst med å være snill og grei, og heller gi positiv tilbakemelding enn å rakke ned på. Har man ikke noe fint å si, så kan man la være å si noe i det hele tatt.
Nyt lørdagen etter beste evne ♥
Jeg synes det gjelder både her inne og ellers i livet, at man kunne være flinkere til å gi litt positive tilbakemeldinger også. Hvis man i det hele tatt MÅ kommentere alt og alle 🙂