I går var alle vi partiene her på Ringerike invitert til medlemsmøte med Norsk Sykepleierforbund. Et dialogmøte mellom noen av de som har første hånds kunnskap om hvordan det står til med kommunens helsetjenester og oss politikere. De gjorde ikke forskjell på noen. Alle partier var invitert til å sende en representant. Selvsagt kunne jeg ikke la en slik mulighet til å finne ut hvordan det var der ute, hva sykepleierne så på som utfordringer og hva som fungerte bra. Det hender den informasjonen du får sånn direkte fra folk som kjenner resultatet av politikken som føres direkte på kroppen gir oss et sannere bilde av hvordan det er der ute, enn når vi får den fra Kommunalsjefen etter at den er filtrert gjennom x antall glavalag med ledelse.
Det var et par interessante timer som ga meg et litt annet syn på tjenestene enn den fremstillingen jeg senere i dag vil få gjennom Kommunalsjefens rapportering til Hovedutvalget i Helse Omsorg og Velferd.
Jeg fikk og noen konkrete innspill å ta med meg når vi i Rødt skal sette oss ned og lage vårt budsjettforslag i slutten av måneden.
Jeg noterte meg og noen navn på blokka. Navn på noen som ga uttrykk på en tydelig men dog saklig måte om hvordan forholdene sto til ved den enheten de arbeidet. Det å ha noen konkrete navn å kunne ta kontakt med når man er usikker på ting som dukker opp, for eksempel i en budsjettprosess er nyttig. Som sagt det er noe med å få tak i den ufiltrerte sannheten noen ganger.
Som folkevalgt er jeg avhengig av å få informasjon fra ulike områder i kommunen. ulike områder av driften og ulike geografiske områder. Jeg er jo folkets representant som skal ivareta folkets interesser, ikke et alvitende orakel som finner løsninger på alle spørsmål i mitt eget hode.
En ting skuffet meg veldig i går.
Jeg var alene.
Eller det blir jo feil å si. For jeg var absolutt ikke den eneste som møtte opp på møtet. Mulig hun som arrangerte møtet, Hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet hadde ønsket seg flere medlemmer på et medlemsmøte, men jeg antar at 10 stykker er sånn noenlunde som forventet.
Men av de 10 politiske partiene som var invitert var det bare vi i Rødt, altså jeg som møtte.
Det synes jeg er flaut. De fleste partiene hadde ikke en gang svart på henvendelsen. En hadde meldt at han kom, og vi ventet forgjeves på han en stund før de begynte møtet.
Sykepleierne spurte selvsagt meg om jeg hadde noen formening om hvorfor det ikke dukket opp flere politikere. Vi hadde et lignende dialogmøte i fjor høst, da var det en god oppslutning. Sykepleierne syntes det møtet hadde vært veldig konstruktivt og bra. De håpet og hadde fått inntrykket av at vi politikerne syntes det samme. Så hvorfor var interessen så liten nå?
Jeg tenkte tilbake på fjorårets møte. Ja. jeg var selvsagt der da og. Slike møter er utrolig viktig for meg å prioritere. Jeg husker hvem som var der. Og ja, om muligens ikke alle partier var representert så var de fleste det. Og ja, det var et bra møte. Jeg husker og at tre av oss ble stående ute på fortauet en time etter at møtet var slutt å debattere videre. Ikke nødvendigvis fordi vi var så uenige, selv om vi kom fra tre forskjellige partier, men fordi vi hadde fått noen aha-opplevelser og noen spørsmålsstillinger vi ønsket å finne en løsning på.
Så hvorfor dukket ikke de andre opp nå? Selvsagt kunne den enkelte politiker ha annet på programmet, men det var ikke enkeltpolitikere som var invitert. Partiene sto fritt til å sende hvem de ønsket. Var det ingen politikere i noen av de andre partiene som syntes en slik dialog var av interesse?
Jeg svarte at det var ikke valg i år.
I fjor hadde vi det møtet i innspurten av valgkampen. Selv om det var stortingsvalg og ikke kommunevalg i fjor kan det ha en relativt stor betydning, dessverre.
Jeg ser på politikerne i Ringerike uavhengig av parti som mine kollegaer. Derfor blir jeg litt flau på politikernes vegne at så få tok seg tid til dette møtet. Det handler om å ta folket vi er valgt til å være talspersoner for på alvor. Det handler om å vise interesse for hvordan kommunens tjenester fungerer og hvordan kommunen og da egentlig vi politikere, er som arbeidsgivere.
Det er ikke det eneste eksemplet jeg har på at andre partier ikke er så opptatt av velgerne slik mellom valg, når taburetten er sikret.
I forrige kommunestyremøte sto hun andre fra Rødt og leste høyt fra partiprogrammene de andre partiene gikk til valg på i 2019 i en bestemt sak, og mente at flere av de i den saken vi debatterte stemte motsatt av det de hadde gått til valg på i 2019.
At de på den måten brøt løftet til sine velgere.
En representant fra ett av de andre partiene ble litt indignert over det. Man kunne da ikke ta utgangspunkt i noe som var skrevet for rundt fire år siden. Holdt vi i Rødt oss liksom til noe vi skrev for fire år siden?
Det var gøy å gå på talerstolen etter han å påpeke at Ja! Vi i Rødt har gått til valg på en politikk og har forpliktet oss til å stemme i tråd med programmet vårt. Vi mener det samme før og etter valg.
Jeg synes det er utrolig interessant å sitte i Hovedutvalg og kommunestyre. Jeg liker å være med der beslutninger tas. Ikke fordi jeg nødvendigvis liker å være den som skal bestemme, men fordi jeg liker muligheten for å få samfunnet til å utvikle seg i tråd med det jeg mener er riktig utvikling. Det er ikke taburetten men politikken som er det viktige.
Nei, nok politikk for nå.
Det er en nydelig dag ute, helt klart og vi har hatt vår første frostnatt i natt.
Jeg må rekke en tur ut med Charlie Chihuahua før mye av dagen vies til politikk.
I dag skal vi på omvisning på Hønefoss Sykehjem. Det Rådmannen vi rive og bygge helt nytt, mens jeg tror det må være mulig å ivareta hele eller deler av det. Etter det går det slag i slag med tre politiske møter til.
Det siste er møte i Rødt hvor vi i programkomiteen skal legge frem vårt forslag til program for neste valgperiode for våre medlemmer.
Det programmet vi kommer til å være forpliktet til å følge de neste fire årene, vårt løfte til velgerne. Det er et viktig møte.
Det blir en lang og inspirerende dag. Jeg gleder meg!