Her sitter jeg en tidlig søndag morgen og skal skrive et dritinnlegg.  Livet på vei mot bloggtoppen er ikke alltid like enkel.  Men siden jeg gjorde et byks helt opp på 39. plass i dag, må jeg jo levere også i dag.
Kokkejævel er fremdeles på topp, og det er grunnen til at jeg serverer dritt til søndagsfrokosten til alle dere som starter dagen med å lese bloggen min.  Skyld ikke på meg.  Skyld på kokken!

For liksom å motbevise at han er en kokkesnobb vier han hele sitt siste innlegg til å skrive om menneskelig avføring.  “Hvor bæsjer nyforelska par?” spør han allerede i overskrifta, denne clickbitenes konge.  På det spørsmålet har jeg et enkelt svar. “På toalettet!!  Alt annet er motbydelig.!”. Det tror jeg de fleste skjønner av seg selv.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Jeg ønsker ikke å fremstå som snobbete, men er det naturlig for voksne mennesker å skrive blogginnlegg om bæsj?
“Det små barn kaller bæsj..” sa den permanentkrøllede damen med rutete foldeskjørt, hvit bluse og blå ullblazer. som jeg hadde som småspeiderleder i 1975.  Jeg husker ikke hvorfor temaet kom opp, men jeg husker at jeg som vitebegjærlig 9 åring spurte hva voksne mennesker kalte det? Jeg mente ikke å være frekk. I mitt vokabular fantes det to ord for begrepet. “Bæsj” og “Drit”.  Og i mitt hjem, og på min skole var ordet “Drit” betegnet som banning, og noe jeg ikke fikk lov til å bruke. Jeg tenkte at denne “fine damen” hadde et ord jeg ikke hadde lært, og jeg elsket å lære nye ord.  Samtidig ville jeg jo ikke lenger si “bæsj”, hvis det var noe bare “små barn” sa.
Vel, jeg fikk ikke noe godt svar.  Den pent antrukket damen ble helt rød i ansiktet, og jeg måtte tilbringe resten av speidermøtet i kjelleren. Jeg husker hendelsen fremdeles, fordi det føltes dypt urettferdig – og fordi jeg ikke fikk svar på spørsmålet mitt.

Innlegget til Kokkejævel handler altså om det å spise indisk, få løs mage. og gjøre det man da må gjøre på et hotelltoalett som kun er noen få skritt og en glassdør unna der Kjærest ligger og sover.  Han skildrer seansen så detaljert at han og nevner at det ble benyttet toalettbørste.  Nok en gang sier jeg “To much information!”  Balansegangen mellom snobberi og vulgaritet kan noen ganger være hårfin.

Jeg kommer fra et hjem med møbler. Et av de møblene var en bokhylle på barnerommet.  I den bokhylla sto et gammelt eksemplar av Margrethe Munthes sangbok.  Jeg lærte meg å lese som 5 åring ved hjelp av en gammel ABC i den samme bokhylla, og kastet meg raskt over alle bøker jeg fant. Margrethe Munthe var en av de første, og jeg tror jeg kunne samtlige sanger på rams, antakelig sitter de fleste i hjernebarken fremdeles.

Jeg vet at jeg ikke skal “storme inn i stua uten å ta av meg lua.”  De reglene som gjelder for “stua”, gjelder i høyeste grad og for “Gamle Logen ” i Oslo.  Men i bilder fra Vixen kan man tydelig se Kokkejævel sprette rundt med blå topplue og arbeids T-skjorte(T-skjorte med firmalogo) blant festkledde mennesker.  På et bilde på hans eget blogginnlegg fra Vixen ser du han smilende ved et vakkert dekket festbord mens han stolt viser frem diplom og blomsterbukett.  På den hvite duken, blant ølflasker og snusboks troner den blåe topplua.
Jeg tror ikke lue og t-skjorte med firmalogo er et tegn på at Kokkejævel ikke har lært seg normal høflighet.  Jeg tror det rett og slett kommer av at han mener han er hevet over normal sosialakseptert oppførsel. Han er bloggkongen. Han skulle til Oslo og håve inn en haug med priser.  TV opptredener, avisintervju og eget TV team. Jeg forstår at man kan bli litt høy på seg selv.  At snobberiet kan gå over til vulgaritet.

Men han gjorde ikke rent bord. Han tok ikke fire priser. Han fikk en pris. “Årets Stjerneskudd”   Resten av prisutdelingen gikk i dass.  Ikke rart det ble en nedtur å lande i hotellsenga, tenke gjennom dagen og føle seg som en dritt. Han var ikke så stor, så fantastisk som han selv trodde.  Han var verken folkets favoritt eller årets gullpenn.  Kanskje ikke så rart at det eneste han føler å skrive om dagen derpå er “det små barn kaller bæsj”.

Jeg gleder meg på Kokkejævels vegne over prisen han fikk.  Prisen har han ærlig fortjent. For han har virkelig vært et stjerneskudd på bloggtoppen, et stjerneskudd som har klart å holde seg på himmelen i måned etter måned, og ikke bare gjøre kometkarriere, blusse opp og slukne.
Jeg er glad han ikke fikk flere priser.  For kanskje det  får han litt tilbake på landjorda.  Gir han bakkekontakten tilbake.  Jeg tror det vil gjøre bloggen hans bedre..
Men hvem er jeg til å synse rundt temaet?Jeg er jo bare ei kjerring  med en blogg sånn litt over midt på treet.