I dag kom jeg over en artikkel i Aftenposten jeg fattet interesse for. Det sto at mennesker som tenker positivt om det å bli eldre ofte lever lenger.  Siden jeg jo har som mål å bli 100 er slikt interessant lesing.

En studie publisert i 2002 viste at de med positive tanker om det å bli eldre levde syv og et halvt år lenger enn de som følte negativitet knyttet til alderdom.
Syv og et halvt år!! Det er ganske lenge.  Det vil si at med litt positiv tenking kan sjarmør-etappen fra 92 og 1/2 og frem til 100 års-dagen gå lekende lett. Slik forskning liker jeg.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Siden 2002 har forskningen sett at en positiv holdning til aldring er knyttet til lavere blodtrykk, et lengre og sunnere liv, og redusert risiko for å utvikle demens. Ja, for litt av vitsen med å bli 100 er jo ikke å støve ned i en sykehjemseng fra jeg er 80. Jeg skal jo ha litt glede av de årene. Riktignok har  jeg en avtale om å treffe en av Høyre-damene i baren på det nye sykehjemmet hvis vi en gang skulle bli beboere der. (Og det har blitt bygd med bar slik planene er i dag.)
Hun har sagt hun skal reservere bord.  For min del gjør det ikke noe om hun drøyer en førti år med den bordbestillingen.

Forskning viser også at personer med en mer positiv innstilling til aldring i større grad gjør flere forebyggende helsemessige tiltak, som å trene. Det kan igjen hjelpe dem å leve lenger.
Og ja, jeg har forstått at hvis jeg skal nå målet om å bli 100 så må det nok tas noen grep. Ha mer fokus på helse og det å bevege meg enn det jeg har hatt i mange år av livet mitt. Jeg skjønner at sjansen for å bli 100 er relativt liten hvis jeg hadde fortsatt å leve på Coca-Cola og bacon-pølser mellom slaga i et hektisk og engasjerende liv.
Nå er livet roligere. Det gir tid til nødvendig restitusjon. Restitusjon er nødvendigvis ikke å ligge på sofaen under pelspleddet. En tur i skogen eller en treningsøkt på den store ballen kan og være restitusjon. (Hvor har den blitt av forresten? Burde kanskje få børstet støv av den.)
Det får bli mitt forsett for 2024. Bevege meg mer og ta litt sunnere valg. Litt mindre kaffe-latte og cola-holdig drikke.

Du kan ikke stoppe tiden, men du trenger ikke å grue deg til den. Står det i artikkelen. Det synes jeg var en fin setning. Det tror jeg jeg skal ha som motto.

Innstillingen din til det å bli eldre har mye å si. Hvis du forventer at det å bli eldre er ensbetydende med flere og flere plager og større og større haug med tabletter du må ta, ja da blir sikkert alderdommen slik og. Jo bedre du kjenner etter jo flere symptomer merker du. Og jo flere plager du klager til legene om, jo raskere vokser pille-haugen.
Flere diagnoser du får, jo dårligere føler du deg ofte. I tillegg er det lett å sette seg i godstolen, eller under pelspleddet på sofaen og ha fokus på alt som er galt i stedet for å ha fokus på de delene av skrotten som fremdeles fungerer.
Eller enda bedre, hvilke av helseutfordringene dine du kan ta grep om og kanskje gjøre noe med.
Jeg vet, jeg hører nesten ut som en helse-freak, og det kler denne kjerringa dårlig. Men sånn litt seriøst. jeg kan gjøre mer for å få ned blodsukkeret mitt enn å knaske piller. Det har jeg tenkt å bevise frem til neste kontroll hos fastlegen.

Det finnes mange folk som holder seg spreke langt opp i godt voksen alder. Min egen far, Høvdingen, er et flott eksempel på det. Han fylte 93 tidligere denne uka. Bor hjemme alene og klarer seg greit med litt hjelp.  Kanskje har jeg gode gener? Det gjelder å finne eksempler på eldre mennesker som har holdt seg spreke og friske langt opp i alderdommen. Finne noen godt voksne forbilder.
I dag lever det tre ganger så mange hundreåringer i Norge som for 20 år siden. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå levde  det i 2022 1.309 personer som er 100 år eller eldre i Norge. Hva tallet er nå vet jeg ikke, men det burde være mulig å finne seg et forbilde som har nådd milepælen 100 år.
Jeg husker forresten at en gang da jeg var ung radiograf tok jeg bilde av en kvinne som var over 100 år. Klar i hodet og fin å snakke med. Etter undersøkelsen sa jeg noe om at nå kunne fru…  kle på seg igjen, eller noe slikt. Jeg husker ikke helt. Husker bare at jeg kalte henne fru… Det var vanlig for meg å titulere eldre mennesker med fru og herr.
Da så hun skarpt på meg og sa; Frøken må jeg få be! Tror du jeg hadde blitt 100 hvis jeg hadde vært frue? Utrolig fin kommentar.  Vurderer et par sekunder om jeg kanskje bør kvitte meg med Gamle Gubben Grå for lettere å nå målet om å bli 100, men siden han akkurat nå er ute å henter pizza til meg og både har hengt opp stuegardiner og måket snø for han bli enn så lenge. Jeg har noen gardinbrett jeg bør få skrudd opp og litt annet rot jeg trenger hjelp til å rydde bort.

Forskning tyder på at optimistiske kvinner har større sannsynlighet for å leve lenger enn 90 år enn mindre optimistiske kvinner, uavhengig av etnisitet. Jeg har i grunn alltid hatt en optimistisk innstilling. Kanskje ispedd litt galgenhumor.
OK som mangeårig opposisjonspolitiker og fagforeningspamp fremstår jeg nok ikke alltid som utelukkende positiv, men sånn til livet generelt ar jeg en positiv innstilling. Jeg er helt sikker på at det skal hjelpe meg med målet om å bli 100.

Jeg er ikke redd for å bli eldre. Alderdommen skremmer meg i grunn ikke. Alternativet er mer skremmende.  Det å ikke bli eldre, det at livsreisen skal ta slutt. Det at jeg en gang skal dø. Det er mer skremmende enn det å bli eldre.
Jeg vil jo bli eldre. Man blir ikke 100 år uten å bli gammel.
Men selvsagt kan det at kroppen blir stivere, at jeg får flere og flere vondter og flere og flere helseutfordringer være skremmende. Det er det jeg skal ta tak i i 2024, finne ut hva jeg kan bedre og lære meg å leve med de resterende. Det er jeg ganske god til. Akseptere at kroppen min har noen begrensninger. Det har den jo alltid hatt.

Det var skremmende å finne ut at en tidligere kollega er begynnende dement  og at en annen tidligere kollega døde nå for en måneds tid siden. De er/var bare 20 år eldre enn meg. Det skremmer meg lagt mer enn verkende hofter og en skrantende kropp.

Det å bli eldre har jo ikke bare ulemper, det har noen fordeler og. Du blir klokere med årene. Det kommer av erfaring. Livserfaring skal man ikke kimse av. Tenk på da du var i tenårene. Når en kvise kunne utløse full krise.  80 åringer kommer ikke  i krisetilstand over slike ting. Det skal mer til før de stresser seg opp. De vet at verden ikke går under av ei kvise.
Livet går roligere. Du styrer mer av tiden din selv. Og jeg, jeg har tekt å bruke de neste tiårene på å være mer egoistisk. Gjøre mer av de tingene jeg har lyst til.
Det er jo litt opp til meg selv hva jeg vil bruke alderdommen til. Sitte og telle piller eller finne på noe mer givende.