En halvtime med beroligende kaffekopp før arbeidsdagen begynte var ikke nok.  For allerede på mandagens morgenmøte var blodtrykket mitt faretruende høyt.  Engasjert tillitsvalgt, oh yes.

Oppførte meg rolig og harmonisk mens jeg drev med pasientrelatert arbeid.  Men rett før lunsj fikk jeg en telefon om noe tull på en lønnsslipp, og jeg kjente blodtrykket stige litt igjen. Sånn er det når man er frivillig rådgiver for kreti og pleti i arbeidslivsspørsmål.  Og yes, denne kjerringa lar seg lett engasjere.

I lunsjen var mer enn en person opptatt av å gjøre meg oppmerksom på at det var bilde av meg i dagens papirutgave av lokalavisa.  Det var artikkelen fra forrige ukes nettavis om Rødt sin liste til neste års kommunevalg som sto på trykk.  Det blir alltid noen kommentarer, litt vennskapelig erting, når det er bilde i avisa.
Begynte ikke noe valgkamp i lunsjen.  Kollegaene mine er fornuftige mennesker, så jeg regner med at de forstår selv hvem de bør stemme på….  Men når arbeidsdagen var over og jeg satt på vaktrommet og ventet på at Gamle Gubben Grå skulle bli ferdig med sin arbeidsdag og komme å hente meg er det ikke fritt at det ble snakket litt politikk med en Rødt sympatisør.  Og, ja, muligens det gikk litt på utpust og innpust akkurat da.  For engasjementet bobler fort i meg, og jeg gleder meg til å begynne valgkampen.

Hjemme ble det middagslaging, før jeg satte meg ned med PC og telefon for å hjelpe medmennesket med tull på lønnsslippen slik at vedkommende fikk ordnet opp med det som var feil, og forhåpentligvis får penger som er til gode inn på konto før jul.
Fikk melding i sted om at arbeidsgiver til vedkommende har svart at det skulle bli ordnet opp i det som var feil, og jeg vet om et medmenneske som nå kan senke skuldrene og få seg en god natts søvn.
Økonomiske utfordringer har det med å stjele nattesøvnen.
Godt å kunne være til hjelp.