Jeg gikk en runde på kirkegården i ettermiddag da jeg var der og stelte gravene.  Leste navn på noen gamle gravsteiner eller der gullskriften lyste nyoppusset mot meg. Det er mye historie å reflektere over på en kirkegård.

Siden dette er kirkegården til min barndoms dal og et stort omland rundt den er det selvsagt mange “gamle kjente”. Mennesker jeg husker fra barndom og oppvekst.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er og gamle flotte gravsteiner, bautaer jeg gjør meg noen tanker rundt. En høy bauta, mye høyere enn meg reier seg mot himmelen like ved kirkeveggen og den brede inngangsdøra. På kirkegårder sier gravens plassering noe om stand. Hvor viktig den avdøde eller avdødes familie var.  Både gravens plassering og det at støtta er minst 3- 4 meter høy tyder på at vi har med en mektig mann å gjøre. Jeg skriver mann, for jeg ville bli overrasket om dette gravstedet tilhørte en kvinne.

På siden mot veien på denne bautaen sto det noe sånt som

Reist I ærbødighet av børnebørn og børnebørns, børn.

Jeg går rundt å leser på den andre siden. Graven tilhører Helge Ellingsen Waagaard, og han var Eidsvollsmann. Altså en av de mennene som var samlet på Eidsvoll og laget Norges Grunnlov i 1814.

Den grenda hvor jeg bor nå heter Vågård  Vi bor på et boligfelt fra 1980-tallet, men lenger innover veien mot det vi kaller Våhårdsbygda  ligger Waagaard gårdene. Jeg tror begge de to store gårdene innerst i bygda heter det. Denne Eidsvollmannen kommer sikkert fra en av de.

Vel hjemme må jeg jo lese meg opp på denne Helge Ellingsen Waagaard. Det er jo ikke hver dag en snubler over en Eidsvollmann fra nabolaget.

Helge Ellingsen Waagaard var født i 1781 og døde i 1817, og ja han kom fra Waagaard. Han var Musketer ved Ringerikske Kompani.  Musketer var opprinnelig en betegnelse på en infanterist hovedsakelig bevæpnet med en muskett, et glattløpet gevær.

Musketerkorps oppsto på slutten av middelalderen med oppfinnelsen av luntelåsen. Denne gjorde datidens håndkanoner mer håndterlige og økte den praktiske rekkevidden til omkring 30 meter. Musketerene hadde sin storhetstid under Napoleonskrigene. Napoleonskrigene var jo på samme tid som vi sloss mot svenskene rundt 1814.

Helge Ellingsen Waagaard ble Senere forflyttet til Nordenfjeldske Infanteriregiment og ble valgt  derfra som Representant til Riksforsamlingen.

Waagaard tilhørte nok Selvstendighetspartiet, ut fra at han fulgte Falsen og sin overordnede kaptein Peter Blankenborg Prydz i de skriftlige avstemninger.

Ifølge Henrik Wergeland ble han omtalt som den som “Slog mange Svensker ihjel inden Rigsforsamlingen”. Han var nok en djerv soldat.

På Eidsvoll tok han ordet minst 4 ganger. Hans store dag var 11. mai, hvor han leste opp sin egen betenkning om allmenn verneplikt og gikk mot Severin Løvenskiold.

Lader os Ligesom Norges Gamle Sønner selv bære Sværdet og ikke betroe det til Uslinger og  Leiesvende, som Lettelig Lader sig overlokke til den Lumske Fiende ved at Forskjønne deres Kaar mange dobbelt,

men Lader Enhver indfødt tjene en efter Mængden passende tid, som derved vilde meget forkortes og da vil en hver i saa kort en Tid tjene med Løst, og den Norske Armee derved vil vorde en Skræk for Naboeriget.

Vel, Waagaard levde som han prediket. Han var soldat. Han deltok i det korte felttoget i Østfold i 1814. Han skal ha svømt i Glomma, angivelig for å spionere på svenskene. Dette ga ham en helseknekk, som til slutt endte med en tidlig død i 1817. Vi kan si han ga alt for landet.

Bautaen ble reist av hans barnebarn og barnebarn barn og ble avduket 17. Mai 1908 til pump og prakt, taler og barnetog.

Mye man må lese seg opp på og undres over etter en liten tur på kirkegården.  Det var et gravsted til som vekte min interesse, men det får bli i et senere innlegg.