Folk blogger om så mye. Jeg slutter aldri å forundre meg over hva som gir klikk, og hva som ikke gir det.  Jeg er fremdeles på en 12. plass, men siden antall sidevisninger er synkende reflekterer jeg litt over hva de skriver om de bloggene som får flere klikk enn meg.

Rabattkoder hos ellos selger. Det kan jeg forstå.  Men når innlegget snart er en måned gammelt, gjelder rabattkoden fremdeles da? Jeg klarer ikke å se av innlegget hvor lenge rabattkoden er gyldig.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg undrer meg og over at 1.722 mennesker har klikket seg inn for å lese oppskrift på pølse i lompe?!?? Er ikke det noe de fleste klarer sånn noenlunde uten oppskrift?

Hos en god del av toppbloggerne er det ikke stort av inspirasjon eller refleksjon å hente.  De hopper jeg galant over i dag. Ukemenyer og strikkevotter gir lite grunn for refleksjon.

Ida Wulff reklamerer for Møllers tran.  Hun skriver Visste du at babyer skal ha tilskudd av D-vitamin allerede fra de er 1 uke gamle? Og vet dere hva? Det visste jeg ikke.  Jeg har født 5 barn hvor 4 nådde en ukes alder og jeg har aldri visst at sunne og friske babyer skal ha vitamintilskudd fra de er noen få dager gamle.  Jeg har alltid trodd at babyer fikk alle vitaminer og næring de skulle ha fra morsmelk til de ble eldre enn en uke gammel.
Jeg googler litt, og finner til min overraskelse dette hos Helsedirektoratet,

Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.
Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd.

D-vitamintilskudd er særlig viktig for fullammede barn. Morsmelk inneholder ikke nok D-vitamin til å forebygge rakitt selv om mor tar tilskudd av vitaminet. Solbestråling har en markert effekt på D-vitaminstatus, og tilskudd av vitaminet kan være unødvendig ved tilstrekkelig solbestråling. I de nordiske landene er det imidlertid nødvendig med tilskudd av D-vitamin for å sikre at spedbarn ikke utvikler rakitt.

Rakitt.  Det er et ord jeg forbinder med reportasjer fra u-land da jeg var barn.
Når jeg googler begynner jeg å lure på om det der med u-land kanskje er feil. For rakitt er også kalt “Engelsk syke” Mangel på D-vitamin gir særlig utslag rundt vekstsonene i de lange beina, noe som fører til veksthemming og forsinket skjelettutvikling. Knoklene til barna blir myke og svekkede. Når barnet begynner å gå, vil vektbelastningen føre til at leggene bøyes utover – og forårsaker hjulbenthet.
Betegnelsen engelsk syke skriver seg fra tiden rundt 1900-tallet da tilstanden opptrådte i stort antall (endemisk) i større byer i England. En viktig årsak var luftforurensing og lite soleksponering.

Rakitt var inntil for få år siden nærmest utryddet i Norge. Leser jeg videre. Det er sikkert derfor det ikke var så mye fokus på D-vitaminer til spebarn da jeg hadde babyer.

Hovedårsakene til rakitt er for liten tilførsel av vitamin D i kosten og/eller for lite sollys. Ultrafiolette stråler fører til dannelse av vitamin D i kroppen. Normal solbestråling av huden i sommerhalvåret dekker i de fleste tilfeller behovet for vitamin D. Dersom soltilgangen blir for liten, er vi avhengig av tilførsel av vitamin D fra kosten.

I den fattige del av verden er årsaken til vitamin D-mangel underernæring. Leser jg videre. Det er sikkert der minnet om u-lands reportasjer kommer inn.
I vestlige land er forklaringen ofte tarmsykdommer som gir nedsatt opptak av fett fra tarmen. Fordi vitamin D er et fettoppløselig vitamin, vil det nedsatte fettopptaket i tarmen også forstyrre opptaket av vitamin D. Manglende inntak av matvarer som inneholder vitamin D vil også kunne gi vitamin D mangel.

I de fleste vestlige land ses en økning i forekomsten av rakitt. Det skyldes først og fremst økt forekomst blant innvandrere fra asiatiske og afrikanske land. Mørk hud gjør at mindre sollys trenger gjennom huden, i tillegg er solmengden de får langt lavere enn i hjemlandet. Personer som dekker det aller meste av kroppen sin når de er ute, er ekstra utsatte for å kunne få rakitt.

Barn av mødre med lavt vitamin D innhold i kroppen, vil kunne bli født med rakitt. Hvis de dessuten ammes, og ikke får ekstra tilførsel av vitamin D, kan det forsterke utviklingen av rakitt.

Jeg er sånn som ikke spiser vitaminpiller eller tar tran.  Jeg tenker på at et variert og sunt kosthold dekker det meste av behovet for vitaminer og mineraler.  Ja, og så liker jeg å være ute. Sollys er sunt.

• Barn fra 12 måneders alder og voksne opp til 75 år anbefales 10 mikrogram vitamin D daglig

Kosten blir en viktig D-vitamin kilde når huden får for lite sollys (i Norge vil det ikke være mulig å få nok sollys i perioden fra oktober til april). Selv ved et normalt kosthold, kan det være vanskelig å få i seg nok vitamin D i vinterhalvåret. 200 gram fet fisk (eks. sild, laks, makrell) inneholder nesten en dagsdose vitamin D. En halv liter melk tilsatt vitamin D inneholder nesten en tredjedel av behovet. I margarin og smør er det små mengder tilsatt vitamin D, og du må spise ca 100g margarin om dagen for å oppnå anbefalt inntak dersom dette er eneste kilden.

Jeg studerer denne opptegnelsen og kommer  til at jeg må øke mengden av smør og laks betraktelig skal jeg komme opp i anbefalt døgndose.

Jeg hadde tenkt å komme med noen betraktninger og refleksjoner om et par, tre bloggere til, men det får bli i et senere innlegg. Følg med.