Dette er ikke et nytt innlegg med sukk og stønn og klag og syt over at det er vinter i januar. Nei grunnen til at jeg henter frem strofen fra den gamle barnesangen til Zacharias Topelius er at det liksom var den tanken som slo meg da vi var ute og gikk tur dag. Langs trær fulle av rimfrost og en mer eller mindre islagt Sogna var det lite som minnet om vår.
Selv om det var litt friskt langs elva i dag, var det vakkert. Trær fulle av rimfrost er vakkert, også når sola ikke skinner. For sola skinner ikke i dag. Det er grått, og tåka lå over åstoppene.
Det er jo det jeg har som mål i vinter. I stedet for å lengte mot vår være mer til stede her og nå, og lete etter det vakre og det positive med vinteren.
Ja, det var litt surt og kaldt ute i dag, og det var godt å komme inn igjen. Godt å tulle sjalet rundt skuldrene og lage seg en kopp te, ekstra godt fordi jeg hadde vært ute først.
Men jeg nøt turen ut. Nøt naturen og de snødekte trærne, rimfrosten, elva. Nøt å gå og lete etter de fine fotomotivene. Nøt at Gamle Gubben Grå også i dag var med på tur.
Lenge til vår, ja, men jammen er det vakkert på sin måte nå også.
Jeg synes det er vakkert.
Veldig fine bilder da 🙂 Langs Akerselva minnet det MER om vår. Sørpete, og litt mer smelting. For øyeblikket 😀
Takk!
Vinteren kan være skikkelig vakker.
Det er det jeg liksom har tenkt å ha fokus på i vinter. Det vakre og det positive i årstiden vi har her og nå, og så glede meg over våren når den kommer.