I et vindu på et galleri i Ålesund henger et bilde som Rune Furelid har malt. Ikke så rart, kanskje. Det er Furelid sitt galleri, så det er ikke uventet at det stiller ut hans kunst.
Jeg har ikke vært i Ålesund og sett bildet, bare sett bilder av det i diverse avisartikler. Men du trenger ikke google mye før du finner bildet jeg teker på. Det er et bilde av Netanyahu fremstilt som Adolf Hitler.
Bildet skaper reaksjoner. Kunstneren har opplevd at amerikanske turister kommer inn i galleriet og skjeller han ut, eller spytter han i ansiktet. Ja, til og med den israelske ambassadøren i Norge har uttalt seg hardt og fordømmende om bildet på X. Dette går faktisk ikke an! Norge fornærmer et helt land!
Jeg er ikke historieløs. Jeg skjønner selvsagt hvorfor det føles ekstra provoserende at nettopp den israelske statsministeren blir sammenlignet med Hitler.
Jødenes statsminister sammenlignet med mannen som hadde ansvaret for at flere millioner jøder døde under andre verdenskrig. Ja ikke bare døde i krigshandlinger men ble gasset i hjel som skadedyr.
Klart en slik fremstilling av Netanyahu er provoserende.
Kunst skal gjerne provosere, mener jeg. Det får ofte de som ser kunsten til å tenke, reflektere. Slik Rune Furelid sitt bilde får. Selv om jeg er usikker på om spyttende amerikanske turister og en ambassadør som hamrer løs på tastaturet på X har brukt så overvettes mye tid på refleksjon.
For er sammenlikningen mellom Hitler og Netanyahu egentlig så dårlig?
Merk dere at jeg skriver Netanyahu og ikke det jødiske folk. Det er statslederen som er avbildet, ikke folket. I denne sammenhengen tror jeg ikke kunstneren har sett på statslederen som et symbol for folket han leder. I det minste gjør ikke jeg det i mine refleksjoner.
Er ikke et folkemord et folkemord uavhengig av om det rammer jøder eller palestinere?
Er det ikke like ille å ønske å utslette det palestinske folket som det var å ønske å utslette jødene?
Man har kanskje som nasjon rett til å ta igjen når terror og krigshandlinger rammer. Men må man ta igjen så til de grader med renter? Israel har drept langt flere palestinere en de som ble drept i terrorangrepet i oktober. Ikke bare litt flere, men mange ti-talls ganger så mange. Begynner det ikke å bli nok nå? Har det ikke vært mer enn nok døde lenge – på begge sider av striden?
Det er like vondt å bli lemlestet enten man er israelitt eller palestiner. Det er like vondt å miste en mor, en far , en bror, en søster uavhengig av hvilken Gud man tror på eller hvilket folk man tilhører.
Jeg synes bildet Rune Furelid har malt er bra. Provoserende tydeligvis. Men når blir man mest provosert? Er ikke det når provokasjonen har en snev an sannhet i seg?
