Jeg er helsearbeider, og tillitsvalgt for en flokk av samvittighetsfulle og dyktige radiografer. Fra 12. mars har vi i likhet med alle andre med samfunnskritiske stillinger holdt hjulene i samfunnet i gang. Vi har endret turnuser, og godtatt å fravike arbeidsmiljølovens bestemmelser. Alt for å ha en god og trygg beredskap. Alt for å ta seg av de samfunns-oppgaver som ikke kan løses fra et hjemmekontor.
Vi i de samfunnskritiske stillingene har fått mange godord for innsatsen vår, og så har v fått veldig mange klapp. Vi har fått satt fokus på at de mest samfunnskritiske stillingene i samfunnet ofte har de minste lønningene. Og for det har vi ansatte i helsevesenet, renholdsarbeiderne og de ansatte i matvarebutikkene fått heder og ære – og enda flere klapp.
For meg har denne klappingen blitt et irritasjonsmoment. Flott at arbeidsoppgavene vi gjør blir satt pris på. Fint at folk forstår hvilket samfunnsansvar som hviler på våre skuldre. Men kan de ikke slutte med denne evinnelige klappinga? Har jeg samfunnskritisk kompetanse, utfører jeg samfunnskritisk arbeid så ønsker jeg lønn i tråd med ansvaret jeg har og arbeidets viktighet. Samme hvor mange som står og klapper så gir det ikke meg mat på bordet eller tak over hode. Jeg kan ikke betale huslånet med klapp. Jeg føler klappingen som et hån, og hører jeg et klapp til klapper jeg snart til noen!!
I dag var det møte i kommunestyret. Vi fikk en lang og utfyllende orientering om koronaperioden og hvilke konsekvenser den hadde medført for driften ved de forskjellige fagområdene i kommunen. Til slutt i orienteringen oppsummerte Rådmannen de økonomiske konsekvensene. Vi fikk høre om økte utgifter inne helseområdet, om ombygninger og investeringer. Vi fikk høre om redusert skatteinngang fordi flere var uten arbeid.
Vi fikk høre om ting som virket positivt på økonomien, som statlige overføringer og at årets lønnsoppgjør nok blir langt rimeligere for kommunen som arbeidsgiver enn forventet.
Etter Rådmannens orientering reiser en av Arbeiderpartiets representanter seg og ber om ordet.
Så holder han et innlegg hvor han roser Rådmannen, hans stab – og alle de andre ansatte i kommunen som har stått på ekstra i denne perioden. Innlegget sitt avslutter denne Arbeidspartimannen med å be kommunestyret reise seg og klappe for de ansatte.
Det rablet nesten for meg! Forventet Arbeiderpartiets representant at vi skulle stå her å håne de som gikk på jobb hver dag mens de fleste andre satt gjemt hjemme på hjemmekontor? For det er flere enn meg som føler denne stadige klappinga som en provokasjon. Arbeiderpartiets representant. Representanten for det partiet som historisk sett er tuftet på arbeiderbevegelsen, fagforeningene og kampen for arbeidernes levekår mente vi skulle stå der å klappe! Det er tydelig at Arbeiderpartiet har beveget seg langt fra det partiet en gang sto for.
Jeg reiste meg langsomt og motvillig, men jeg klappet ikke!
Det er vel det som har vært betegnende med klappe-pandemien, et det er mennesker med hjemmekontor og ikke så samfunnskritiske jobber som har villet “gjøre” noe. Klapping har like lite å si som likes på Facebook. Det må mer til! Selv er jeg ikke lenger i noen posisjon til å påvirke noe som helst, men jeg bruker å si noe ekstra hyggelig til butikkansatte og helsearbeidere, i den grad jeg har med dem å gjøre. Det gir heller ikke penger i pungen, men nå skjønner vel sikkert også helsearbeidere at det ikke kan foretas noen direkte utbetalinger. Det klarer man jo ikke fra NAV til permitterte en gang… Lønnsforhandlinger er en rett man har, og jeg forventer at det kommer noe ut av dette i år, selv om de kanskje må foregå på andre tider enn vanlig.
Hyggelige ord fra brukere og pasienter setter vi alltid pris på.
Jeg forventer ingen bonus for den jobben vi har gjort. For vi har bare gjort jobben vår. Men jeg håper man under lønnsforhandlingene til høsten også ser på de samfunnskritiske funksjonen til stillingen, hvem som ikke bare kunne stenge ned og dra hjem.
Og slutt med den klappinga!
Helt enig . Jeg ble ikke rammet av klappe epidemien.
Synes alle som har måtttet stå midt oppi dette og ha direkte kontakt med pasienter og kunder og andre, gjelder bare en ting : MER LØNN.
Like dumt som når passasjerene i et fly klapper når flyet lander.
Jeg kan dessverre ikke bidra til mer lønn, men jeg kan klappe 🙂 Og jeg støtter helhjertet kampen for mer lønn når den starter. Det er jo en av de viktigste jobbene til enhver tid innen helse. Hadde vi ikke hatt helsevesenet, hvordan i alle dager skulle det gått med oss alle da? Så hvis jeg skulle finne på å klappe, så er det i beundring og respekt, ikke som en hån.
Men jeg skjønner tanken din veldig godt ♥
Det er på tide å belønne innsatsen som gjøres hver dag året rundt ♥