Dere trodde vel ikke jeg var ferdig med å berette om turen til Norsk Folkemuseum etter å ha skrevet om litt nostalgi og bonderomantikk? Da kjennet dere denne kjerringa og hennes glødende interesse for historie dårlig.

På Nork Folkemuseum har de en utstilling som heter TIDSROM 1600 – 1914. I denne utstillingen kan du følge norsk by- og embedsmannskultur gjennom dagligliv og fest.  Og vet dere, jeg kunne sikkert ha brukt en hel dag, ja kanskje flere bare på denne utstillingen.

Det er over 1.500 gjenstander i utstillingen, og via nettbrett ved hver monter kan du klikke deg inn på hver enkelt gjenstand og lese dens historie.  Det er en  del portrettmalerier det hvor du kan klikke deg inn å lese både om den som er portrettert og den som er kunstneren. Jeg kunne holdt på der i timesvis, for ikke å si dagevis!

Vel, jeg har ikke tenkt å skrive utførlige blogginnlegg om 1.500 ting. Jeg skal nøye meg med to historier.  Den første kommer her og handler om en falskmyntner. Eller egentlig blir det feil å kalle han en falskmyntner, for han var utnevnt til myntmester ved “Den kongelige mynt” i Kongsberg. Myntene han laget var ekte nok. Men la oss ta det hele fra begynnelsen.

Henrik Christoffer Meyer var født i 1689 eller der omkring. Han var sønn av myntmester Henning Christoffer Meyer og dennes første kone Kirsten Schrøder.

Etter å ha fått myntutdannelse i Tyskland var han på studiereise i utlandet, og begynte så i lære hos sin far. Han ble visemyntmester under faren i 1716, og var myntmester fra 1719 da faren fratrådte sin stilling.

Kort tid etter at han tiltrådte stillingen fikk han oppført en stor privatbolig på Kongsberg. En bolig på hele 640 kvm, som skulle bli en av de mest praktfulle bygningene i Norge.

Bygget vekket raskt mistanke. Med sin lønn kunne Meyer neppe ha råd til en slik storslått bolig. Hvor kom pengene fra? Etter nøye etterforskning kom det fram at det var for lite sølvinnhold i myntene.

Meyer forsøkte seg med at myntene som var undersøkt måtte være falske, men stempelskjærer Wiff kunne bekrefte at stemplene som var brukt var de han hadde lags og som fortsatt var bevart på Kongsberg.

Når man regnet på det fant msn ut at Henrik Christoffer Meyer hadde undersåtter sølv gjennom en årrekke for en sum på 40.000 riksdaler. Omregnet til kroner og dagens verdi vil det si en sum tilsvarende på over 22,5 millioner. 22.511.504,36 kr for å være nøyaktig.  Altså ikke akkurat et lite underslag.

Den 14. desember 1727 falt dommen. Den var enstemmig og fastslo “at de proberede og uriktig befundne Penge ikke af andre end af Myntemester Meyer på Kongsberg kunde være formyntede … hvorfor Myntemester Meyer bør undgielde efter Lovens 6 bogs 18 Capit. 2 Art. paa Ære, Liv og Gods”.   Altså ble han dømt til døden, samt fradømt alle eiendeler og eiendommer.

Kongen så naturlig nok alvorlig på saken, men viste allikevel nåde. Meyer fikk beholde livet, men han skulle kakstrykes (piskes), brennemerkes, og tilbringe resten av livet i slaveriet på Akershus. I februar 1729 ble hsn pisket og brennmerket på torget i Kongsberg før han ble overført til livsvarig slavearbeid på Akershus festning.

Bare førti år gammel døde Henrik Christofer Meyer et halvt år senere i et mørkt fangehull på Akershus.  Ryggen var merket av blodige striper etter bøddelens pisk og pannen merket for evighet med et glødende jern.

Det var strenge straffer på den tiden, men å underslå over 22 millioner i en slik betrodd stilling…. Det er jo ikke småpenger det er snakk om akkurat. Håper flere enn meg fant historien interessant.