I dag tok vi en tur for at jeg skulle få noen nye impulser. Eller muligens ikke så “nye”. Turen gikk til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Det er år og dag siden vi var der. Det var på et julemarked mens ungene var små. Usikker på om alle var født, og yngstemann har nå fylt 25…. Gøy å gå sånn og titte uten å ha verken håp eller planer om å nødvendigvis rekke over alt.
Denne tobaksbutikken på området som kalles Enerhaugen for eksempel ble viet mye interesse. Ikke minst fra Gamle Gubben Grå. Inne her var det tobakken historie i Norge som sto i fokus. Du vet fra den tiden da alle menn som virkelig var menn røkte, via Høybråten og røykeloven, til nå hvor røykerne nærmest er en parikaste.
Gamle Gubben Grå vandret rundt I de gamle gatene på Enerhaugen, og følte nok at han vr tilbake i sin barndom. Ikke det at jeg tror han noen gang har vært på Enerhaugen, sånn på ordentlig. Han holdt seg nok på vestkanten i hele oppveksten. Mulig det heller ikke så helt sånn ut der på 60- og 70-tallet heller. Men slike detaljer som at Gamle Gubben Grå ikke var født på 1930-tallet er ikke noe han bryr seg nevneverdig med når han kommer med en av sine historiske utgreiinger.
Her derimot var det jeg som fikk nostalgiske stjerner i øynene. For jeg, jeg har en gang eid en boble. VW 1300. Dette er nok muligens en litt eldre modell, og min var ikke rød men safaribeige. Men Storesøster eide en rød VW som var litt eldre enn min.
Nå så vel muligens ikke bensinstasjonene helt sånn ut da jeg fikk førerkort i 1985, men jeg husker at enkelte bensinstasjoner ikke var så ulik denne.
Litt rart i grunn når ens egen oppvekst liksom dukker opp på Folkemuseumet. Håper ikke det er et tegn på at en begynner å bli gammel….
Noe jeg derimot ikke husker fra min egen oppvekst var denne her. En utedo fra en bakgård i Oslo.
Jeg husker selvsagt utedoer fra min oppvekst. Besteforeldrene mine hadde bare utedo da jeg var barn. Ja, faktisk var det bare utedo på barneskolen jeg gikk på og. Og som alle som leser bloggen min jevnlig har hørt meg gjenta til det kjedsommelige, vi har fremdeles kun utedo langt nede I lia på hytta.
En flerseter-utedo er heller ikke noe nytt. Bestemor og Bestefar hadde toseter. Både på gården hvor jeg bodde i ungdomstiden og hos Grandtantene var det tresetere. På gården hadde vi selvsagt vannklosett i huset vårt, men det sto en gammel treseters utedo nede ved låveveggen. Men på disse doene var det en lang benk med flere hull så familien kunne sitte side om side og drite og skravle samtidig. En toetasjes utedo derimot var nytt for meg. Imponerende, selv om jeg får noen tanker om mulige scenarioer jeg ikke har så lyst til å forfølge.
Det var litt mer stil over de gamle Narvesen kioskene i en ikke alt for fjern fortid. Denne har stått på Carl Berners plass. Det var flere slike både i Oslo og andre steder.
Det var ikke bare kioskene som hadde mer stil i gamle dager. Dette vinmonopol-utsalget er da langt mer stilig enn dagens selvbetjenings pol.
Og ja, jeg er faktisk så gammel at mine første flasker Kir og Peach Canei måtte jeg kjøpe over disk. Det var riktignok ikke riktig så stilig på polet i Hønefoss tilbake på 1980-tallet.
Selvsagt er det mange hus i tjærebredd tømmer fra forskjellige dalstrøk på Folkemuseumet også, og jeg vandret en liten tur der og. Men vi konsentrerte oss Oslo i dag.
Det ble en fin dag, og som dere ser – det ble noen bilder. Jeg er liksom i mitt ess når jeg kan rusle rundt å knipse bilder.
Koselig med en tur på Bygdøy da. Og mye kan man faktisk minnes selv også. Besteforeldrene mine hadde utedo, men hadde en inne OGSÅ: Og hadde utedo på hytta 🙂
Mine hadde bare utedo…
Det var liksom noe sånn skikkelig nasjonalromantisk over det der stedet..
– Dessuten minte den ‘bobla’ meg om den første familiebilen jeg kan huske; En grønn ‘boble’ ved navn ‘Proppen’ 😀 😀 😀
Norsk Folkemuseum er nok helt klart et sted for nasjonalromantikk ja…
Der har jeg aldri vært, men ser ut som et sted som er vel verdt et besøk. 🙂
Det er det. Ta deg god tid, og ta med sønnen din.