Ny uke, nye muligheter – og ny ukemeny. (Sukk.)
Ikke skal jeg skrive om eplekake heller. Bildet er bare en klick-bite for å lokke lesere inn på bloggen. Ærlig er jeg i det minste.

Nei, det jeg skal sitte og reflektere over i dag er Fårikål. 
Burde vel egentlig spare dette innlegget til torsdag. Da er det Fårikålens dag. Da hadde i det minste denne bloggen fremstått som relevant og i tiden. Mulig jeg tar en litt omarbeidet reprise da. Det gir nesten like mange klick som eplekake har jeg forstått. Prøver fremdeles desperat å lære av de som klarer å nå toppen.

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

Men tilbake til Fårikålen. Visste du at den ble kåret til Norges nasjonalrett an Nitimens lyttere i 1972?
Jeg liker nitimen, dette radioprogrammet som har vært på radioen i snart 60 år. Har liksom vært en del av hverdagen de dagene jeg er hjemme både i barndomshjemmet og etter at jeg ble voksen.

Det var en digresjon. Dette skulle jo handle om Fårikål.  Forbruket av fårekjøtt har vært relativt stabilt i Norge på rundt 5.1 kilo kjøtt per person per år. De siste årene har forbruket gått noe ned. var på 5,7 kilo i 2009
Nedgangen i bruk av lammekjøtt kan ikke tilskrives nedgang i forbruk av rødt kjøtt. For forbruket av rødt kjøtt har ikke gått vesentlig ned i perioden. Vi forbrukte 53 kilo rødt kjøtt per person i 2007, og 53 kilo i 2021, selv om det var en liten nedgang i perioden fra 2015 til 2019 med nedgang fra 51 til 48 kilo.

Forbruket av fårekjøtt/lammekjøtt har vært relativt stabilt fra 50-tallet, men er synkende de siste tiårene. Og husk av de 53 kiloene med rødt kjøtt vi spiser i året er kun 5 av de kiloene lammekjøtt.

Tabell hentet fra SSB.

Sabima er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Sabimas sekretariat består av biologer og naturforvaltere som sprer kunnskap om økologiske sammenhenger og foreslår politiske løsninger. De advarer om utviklingen fra mange små sauebesetninger spredd rundt i landet til større sauefjøs.
Vi trenger sau i Norge, for å ta vare på naturmangfoldet vårt, sikre selvforsyningsgraden og sikre muligheten vi har i framtida til å produsere mat på egne ressurser. Da trenger vi sterke,  dyr fra de tradisjonelle rasene og i små og mellomstore besetninger som er spredt over store deler av landet. Bare på den måten kan vi bruke naturressursene der de er.

Over 600 rødlistearter er knytta til de semi-naturlige beitemarkene skapt av sauen og de andre beitende husdyrene. Når det nå blir færre beitemarker fordi saueholdet sentraliseres i store besetninger truer det og disse 600 rødlistartene.

Sauen er det husdyret som i dag er basert på størst andel beitebruk i Norge. Sauen spiser betydelig mindre kraftfôr enn oksen per kilo produsert kjøtt. Den omdanner de plantene vi mennesker ikke kan spise til muskler vi gjerne vil spise. Samtidig bidrar spisingen dens til å ta vare på arter som er helt avhengig av husdyrenes beiting for å overleve.

Villsau er betegnelsen som brukes på sauer av den mest opprinnelige norske rasen, som går ute hele året og beiter på den trua kystlyngheia. Disse sauene ser knapt innsiden av et fjøs. Når de beiter, holder de den spesielle kystlyngheia åpen. Denne naturtypen har Norge et internasjonalt ansvar for å opprettholde. Og det gjøres gjennom beitebruk og brenning. Nå er bare 10 prosent av kystlyngheiarealet igjen.

Når de små sauebesetningene blir borte, beiter sauene færre steder enn før. Da gror mer av kulturlandskapet igjen. Det er mindre lønnsomt å fordele store saueflokker til gunstige beitemarker der de får nok mat. Det er billigere å samle dem i fjøset tidligere på høsten, og gi dem kraftfôr. Og når dyrene ikke beiter lenger, blir gamle naturbeitemarker til krattskog. Gjengroing av det artsrike kulturlandskapet utrydder planter, dyr og sopp, og utrydder beiteressursene vi kan bli avhengige av i framtida.

Så til alle dere som vil verne miljøet og er opptatt av biologisk mangfold, hva med litt lammekjøtt til middag?

Lammekjøtt regnes som magert kjøtt, så du kan spise det med god samvittighet. Du spiser sunt og redder miljøet samtidig.

Så tilbake til fårikålen. Selv om det å koke kjøtt sammen med grønnsaker kan sees som en gammel norsk skikk var det først mot slutten av 1800-tallet «faar i kaal» ble innskrevet i kokebøkene.
Fuldstændig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835 har oppskrift på «nedlagt gås i hvitkål» som tilberedes på samme måte som fårikål, og oppskriften antyder at får (sauekjøtt) kan være et alternativ til gås.