Jeg lurer på om jeg må ta en tur til Fastlegen i dag. Ikke fordi jeg nødvendigvis føler meg noe dårligere enn jeg gjorde sist jeg var der. Og jeg hadde helt klart greid meg greit uten en prat med han til jeg har time en gang i neste uke. Jeg er fremdeles ei sliten, gammel kjerring, og kroppen verker som besatt. Men det er liksom ikke noe nytt.
Nei grunnen til at jeg vurderer å oppsøke Fastlegen er at Kokkejævel der oppe på bloggtoppen har begynt som legemiddel-pusher i tillegg til å pushe ferske kalkuner og reinsdyr-pita på folk.
For Kokkejævel har vært hos legen og fått resept på Vimovo, og vips så er smertene og verkinga han har hatt i skuldra i 15 år borte vekk! Og når Kokkejævel, Norges fremste blogger forteller slikt, ja da er det klart vi løper til fastlegene våre for å få resept på Vimovo alle vi andre som og sliter med verking og smerter i en eller annen kroppsdel.
Når man vet at en av fire nordmenn, 25% av landets voksne befolkning, har muskel og skjelettplager av en eller annen grad, ja da er muligheten for fulle venterom på landets legekontor rimelig stor.
Jeg forstår lettelsen til Kokkejævel over endelig å være smertefri.
Jeg vet noe om hvor slitsomt det er å gå rundt med konstante smerter. Jeg tror jeg knapt har hatt et smertefritt minutt siden jeg ødela kneet 30, juni 2013. Det er ikke det at det verker i kneet hele tiden Det kan gå mange minutter, kanskje timer, hvor jeg ikke kjenner noe i kneet. Men det murrer så og si alltid i en eller annen kroppsdel, rygg, de ødelagte albuene, knær og i det siste hofter og fingre.
Jeg liker ikke å knaske tabletter, så jeg har liksom bare lært meg å leve med smertene. Kneet sier de at de kan prøve å operere på nytt, sette inn protese, når jeg ikke orker smertene lengre. De sier og at de ikke vet om det vil bli vellykket, fordi leggbeinet har en del skader. Jeg biter smertene i meg, frister ikke å gå på en operasjon med opptrening og risiko for betennelser og andre bivirkninger uten en garanti på at jeg blir merkbart bedre.
Jeg har forsøkt å ta opp problematikken hos Fastlegen. Prøvd å forklare at det at jeg er så sliten har sin sammenheng med at det verker i alle ledd. Tenkt tanken på revmatisme, tenkt på midler som Vimovo, eller kanskje litt mildere medikamenter til å begynne med. Håpe at det kan lindre.
Så langt har jeg ikke vært tydelig nok. For kjerring 50+ som lever et aktivt liv med full jobb, engasjert verv som tillitsvalgt og profilert lokalpolitiker får ikke nødvendigvis diagnosen muskel- skjelettlidelser når hun dumper utslitt ned i stolen på fastlegekontoret. Hun får diagnosen “utbrent” eller depresjon. Og siden det viktigste for meg ikke var å få en diagnose, trylleformel eller pille, men rett og slett å få lov til å hvile var jeg fornøyd med diagnosen så lenge jeg fikk en sykemelding slik at jeg kunne få hvilt min totalt utslitte kropp.
Nå har jeg hvilt lenge og vel, og ser muligens litt lysere på tilværelsen. Jeg øker tilstedeværelsen på jobb, og har i grunn ganske god arbeidskapasitet så lenge jeg er tillitsvalgt og politiker. Jeg kan klare mange fullsatte møtedager, argumentere, få gjennom mine synspunkt, støtte medarbeidere som kanskje har tatt noen dumme valg eller har en litt vanskelig periode. Jeg liker å være engasjert, liker å være med.
Men når jeg så tar på meg den hvite uniformen og arbeider med pasienter, gå ut og inn til venterommet kanskje opp mot 50 ganger i løpet av en dag, bøye, strekke for å hjelpe med av og påkledning, få pasienter på og av undersøkelsesbordet. løfte, trekke dytte dra hvis de kommer i seng eller på båre, manøvrere røntgenutstyr kort sagt arbeide som radiograf, ja da kommer smertene sigende ut over dagen. Det gjør mer og mer vondt i forskjellige kroppsdeler, og på slutten av dagen har jeg så vondt, er så sliten at alt jeg lengter etter er sofaen og pelspleddet.
Det er da, når jeg ligger der på sofaen under pelspleddet, totalt utslitt og hver minste bevegelse gjør vondt at jeg ønsker meg en trylleformel, en pille, Vimovo, hva som hest, slik at smertene slipper taket og jeg kan fortsette mitt travle iv eller i det minste få slappet skikkelig av. Jeg skal nevne det for Fastlegen neste gang jeg er der. Gi tydelig beskjed, om nødvendig “Brit uten filter”. Kokkejævel fikk, skal jeg si. Kokkejævel fikk resept, da må jeg og få…
Misforstå meg rett. Jeg klager ikke. Hvis Kokkejævel sin markedsføring av Vimovo gjør at den fjerdedelen av Norges befolkning med muskel- skjelettplager løper til fastlegekontorene for å få Vimovo og ikke røntgenhenvisning på slitne knær, hofter, albuer og skuldre blir det mindre arbeid på meg. Så det kan jo medføre at jeg får litt mindre slitsomme arbeidsdager i hvitt, og ikke trenger å knaske tabletter for at kroppen skal være litt mindre vond.
Ja her må det tydeligvis tydeligere språk til, ingen skal måtte gå og lide seg igjennom en arbeidsdag pga smerter. Det er jo toppen av frekkhet og kalle det deprisjon.
Jeg tror ikke Fastlegen er frekk.
Men jeg er vel typisk typen til å “møte veggen”: Jeg påtar meg masse ansvar, engasjerer meg i masse, og er det man kaller et “brennende menneske”: Når jeg sa at jeg ikke orker å gå på jobb, var el tanken raskt på utbrenthet. Og selv om jeg mener at depresjon kanskje er å ta litt hardt i, så har jeg vært trist over at jeg ikke fiksa livet mitt like godt som før. Så kanskje har han ikke hatt helt feil.
Men han hører tydeligvis ikke godt nok etter når jeg snakker om alle de fysiske smertene i ledd og kroppsdeler, så til uka blir det tydeligere tale.
Jeg fikk Vimovo mot skuldersmerter og ryggsmerter i november. Fungerte dårlig, så jeg sluttet etter 3 ukers bruk. Nå lever jeg med smerter, og prøver å trene litt. Var ikke vidundermedisin for meg ☺️
Det er selvsagt fint hvis medikamentet hjelper Kokkejævel.
Hei. Sjekket akkurat vimovo på felleskatalogen. 1 tablett er 500 mg naproxen. Nyttig å sjekke denne. Jeg synes det er skummelt når bloggere begynner å anbefale medisin. Min mann fikk i sin tid allergisk sjokk og holdt på å dø av naproxen. En tablett var nok i hans tilfelle. Så vær OBS. (det er sikkert svært få som får en slik reaksjon – han tåler heller ikke IBUX eller andre tabletter i samme familie)
Måtte bare nevne det. Fint at du tok det opp på bloggen din.
Men for all del for noen virker det nok veldig bra
Klem
Lise
Ja, jeg sjekket og Felleskatalogen. Det er et sterkt naproxen middel. Inneholder mer naproxen enn mange av de andre liknende midlene. Videre kan man i Felleskatalogen ikke helt forklare hvordan og hvorfor naproxen virker på leddsmerter….
så greit å vise litt forsiktighet
Ifølge fastlegen min, er det en kjent sak at kroniske smerter kan føre til utmattelse, særlig om det påvirker nattesøvnen. Samtidig er det en like kjent sak at utmattelse og depresjon ofte fører til muskel- og skjelettplager, så var det det med høna og egget da. Men om du har konkrete skader, kan man vanskelig bortforklare smertene som “bare psykisk”, selv om det påstås at smerter ofte føles mer intense når man ikke har det så bra psykisk heller. På den annen side er det lett å bli deprimert av å gå med konstant vondt, så her er det lett å havne i en ond sirkel og gå i ring rundt seg selv. Kanskje du rett og slutt burde hatt en jobb som minnet mer om fagforeningsarbeidet ditt og ikke var så fysisk krevende? Aner ikke om det finnes muligheter for kontorjobb for radiografer?