Memo til meg selv. Politikk er ikke blogg mat. Det hjelper ikke om det er med selfiestang. Når skal jeg lære meg å skrive om sånt andre bloggere skriver om? Som frisørbesøk.

Jeg var hos frisøren her om dagen. Fikk det for meg om morgenen at nå skulle ragget vekk, så jeg tok en tur til sentrum og gikk fra frisør til frisør for å hære om noen hadde ledig time. I Hønefoss er det nesten flere frisører enn bilforhandlere, så den taktikken pleier å fungere. Ikke denne dagen. Eller flere hadde ledig time litt ut på dagen, men siden jeg ville være ferdig før jeg skulle på et møte klokka 13 så var det vanskelig.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Til slutt prøvde jeg på en salong jeg aldri har vært innom før. Der var det en frisør og en kunde å se. Jeg spurte om ledig time i løpet av dagen, men hun som klippet fortalte meg at hun kun hadde dropp inn. Så hvis jeg hadde tid til å vente til hun var ferdig med kunden hun drev med nå så kunne hun klippe meg. Lettet satte jeg meg ned i stolen. Hun drev med en herreklipp som så ut til å gå mot slutten; og ganske riktig i løpet av 10 minutter var det min tur.

Vel plassert i stolen ble vi enige om hva som skulle gjøres, og hun satte i gang. Hyggelig jente og vi tørrpratet om is og snø, slik man ofte gjør hos frisøren.
Så kom det ei frisøren kjente inn i salongen og de to bekjente begynte å snakke sammen. Helt greit for meg så lenge saksa går like raskt som brødsaksa, og det virker som om hun er nok fokusert på klippingen.
Samtalen mellom de to var relativt underholdende. Ikke det at jeg skjønte så mye av den. Den gikk på engelsk, et språk jeg ikke forsto og norsk om hverandre. Gjerne i løpet av samme setning. Innimellom kom det lange setninger på norsk, og jeg forsto at det var meg frisøren henvendte seg til.
Jeg ble raskt ferdig klippet. Fornøyd med resultatet. Enda mer fornøyd med prisen. 400 kr for en hårklipp er det lenge siden jeg har betalt. Tror nok ikke det er siste gangen jeg bruker denne frisøren.

Frisørbesøk er nok tingen å skrive om. Det er flere toppbloggere som forteller sine frisørhistorier. Jeg er i det minste glad jeg ikke har farget eller bleket håret nå, selv om jeg har litt lyst. Sist jeg gjorde det ble resultatet overhode ikke slik jeg hadde tenkt. Og nei, det var ikke språkproblemer som gjorde det. Håret mitt tok bare litt mer farge enn det frisøren trodde.

Mat er jo og populært å skrive om. Spesielt ukemenyer.
I går hadde vi bondeomelett til middag. Egentlig ikke stort å si om det. Kokte poteter, bacon, egg og melk. Gadd verken fotografere eller dele bilde. Dette klarer de fleste helt av seg selv uten inspirasjon.

I dag skal vi ha Iransk kjøttgryte. Høres mer spennende ut. Litt i tvil om mine iranske venner ville godkjent denne gryta som “iransk”, men det er det den kalles i oppskriften jeg har klippet ut av et blad.
Det er jeg som skal lage maten. Kanskje blir det et blogginnlegg om det. Vi får se hva jeg husker når maten kommer på tallerkenen. Og hvor vidt det egner seg for fotografering.

Noe annet som ville gi klikk og få meg oppover på bloggtopplista ville være om jeg kom meg litt ut på tur. Vise frem spennende steder og skrive om noe annet enn det som surrer rundt i kjerringhode. Kort sagt få noen nye impulser.

Å komme seg ut på tur i dag. I det minste en litt lengre tur med Charlie Chihuahua burde være innafor. Det må være en del av dagens plan.

Nesten like lei som jeg er å klikke meg inn på den ene ukemenyen etter den andre er jeg på å klikke meg inn på gamle outfitinnlegg med faux pels, fauks skinn, faux hår og faux… det meste. Jeg går for kjerringas naturlige skjønnhet.

En jentekveld hadde ikke vært å forakte.  Men ikke denne helga. Nå drakk jeg kaffe sammen med Barndomsvenninna på mandag, og har en lunsjavtale med ei anna god venninne til uka. Fredagskvelden vil jeg ha i fred hjemme med ostepop-bollen min.

Vivian skriver i sitt siste innlegg om hvordan hun som bruker blir overkjørt av Nav. Det virker som om de tror de vet bedre enn henne hva hun trenger.
Jeg er ikke sikker på at det er der feilen ligger, kjære Vivian. Min erfaring med Nav at det er evnen til å lese som er utfordringen. Jeg vet i det minste om et par ansatte som ikke har evnen til å lese en tekst på mer enn tre ord.
Nei, jeg tror ikke jeg vil utdype det noe mer.

Planen for dagen er altså å komme meg ut på tur, og å få laget et innlegg om den Iranske gryta jeg skal lage.
Jeg mener når Chili con carne kan få en mann helt på topp av bloggtopplista er det utrolig hva en iransk gryterett kan gjøre med plasseringa til denne kjerringa.