Frodiths lille januar moro. Mørke

Mørke er stikkordet Frodith har gitt oss i dag.
Jeg kjenner Frodith godt nok gjennom bloggen til å vite at hun i sin januar-moro også gir rom for alvor.
Ordet mørke er et ord som for meg bringer tankene på mørke krefter i samfunnet.

Bildet over er fra minnesmerket på Utøya-kaia. Det minner meg om en av de mørkeste dagene jeg har opplevd. Selv om det i utgangspunktet bare var en litt grå juli-dag.

Jeg hadde fri fra jobben. Satt og chattet og leste nettaviser da bomben smalt i regjeringskvartalet. Innen nyheten om skyting på Utøy nådde meg var jeg alt på vet på jobb. Katastrofealarmen hadde gått.

Jeg har mange bilder i hodet fra den kvelden. Bilder av ungdom på alder med mine egne unger med skuddskader. Skutt på en sommerleir på fredelige Utøya, i Tyrifjorden, en drøy mil fra der jeg selv vokste opp.
Det var uvirkelig. Seng på seng med skadde ungdom. Stille ungdom Redde ungdom. Ungdom som ikke orket noe annet enn å blø.

De som kom på sykehuset var de heldige. Det var mange, mange som aldri kom fra øya i live.
Hvor mange er fremdeles vanskelig å fatte.

Gjerningsmannen sitter fengslet rett ved den samme fjorden hvor Utøya ligger. Men selv om gjerningsmannen er tatt og fengslet lever de mørke tankene hans videre og deles fritt. Han var alene om å drepe, men han er ikke alene om de mørke tankene. De er det mange som delte – og deler.

Det har snart gått 13 år siden den mørke julidagen.
De mørke tankene og ideene som gjerningsmannen delte med sine likesinnede kommer oftere og oftere frem.
Tar jeg til motmæle er det jeg som er ond. Da blir folk krenket. Gjerningsmannen klager over soningsforholdene. Mener at de verste psykisk belastende. Spesielt det at han ikke får svare på de tusener av fan-brev han antar å ha fått.

Mørke er Frodith sitt stikkord i dag. Det ble til et litt mørkt innlegg fra meg. Beklager.

 

 

 

16 kommentarer
    1. Får vondt i magen når jeg leser…. det er mørket det – den dagen – mørke tanker – men det er slike hendelser som ikke må glemmes heller <3
      Godt innlegg til dagens utfordring.

    2. Ikke negativt i det hele tatt, tenker jeg. Dette er noe vi trenger å bli påminnet, gang på gang. Jeg var i Tyrkia da det skjedde, på ferie. Da vi skulle spise den kvelden, kommen av kelnerne bort til meg og sa:
      I do apologize, being a muslim.»
      Alle trodde jo det var en muslim som sto bak – før det viste seg, heldigvis, tenker jeg, at det var en nordmann.

      1. Alle trodde det var en muslim….
        En kollega av meg arbeidet ved Bærum Sykehus. De ble og holdt i beredskap, selv om de ikke fikk noen pasienter fra Utøya. Mulig de fikk noen fra regjeringskvartalet. Jeg er usikker.
        Vel, ut på kvelden ble det bestilt pizza, og min kollega ble sendt ut for å hente pizzaene fra pizzabudet utenfor sykehuset. Hun er muslim. Bruker hijab på jobb. Hun ble nektet adgang inn igjen på sykehuset av utkalte vakter fra et vekterfirma… De hadde sikkert sine instrukser.
        Alle trodde det var en muslim. Men ingen trodde vel at alle muslimer sto bak?
        Jeg sier som deg, heldigvis var det ikke en muslim….

    3. Det er en dato vi aldri glemmer. Håper jeg. Jeg husker hvor jeg var og hva jeg gjorde denne dagen. Og at det var med vantro jeg fulgte nyhetssendinger overalt !

    4. Det må ha vært uvirkelig det du opplevde på jobb den dagen. Mulig du kjente deg igjen i den prisbelønte serien “22 Juli” på Nrk?

      Du sier noe veldig viktig, Vi må ikke glemme hva slike tanker kan føre til. Det er vel det som heter stokastisk terrorisme. Tankegodset til barnemorderen lever i beste velgående i sosiale medier, sågar her på Blogg.no Der det hevdes at alle muslimer er potensielle terrorister . Et par milliarder globalt, 200 000 her i landet. Vi blir oppfordret til å møte opp og heie på SIANS bokbål. Der lederen Lars Thorsen mener seriøst at det er mange gullkorn i Breviks manifest, og at det blir uttalt klart og tydelig fra SIAN medlem Anna Bråten, Kanskje vi på sikt må slippe han ut så vi får ryddet opp.

      Er det noe rart at Egmont ikke promoterer Blogg.no?

      1. Så lenge jeg var på jobb var jeg i jobb-modus. Uvirkeligheten kom etterpå, i bilen på vei hjem. Når det virkelig synker inn hva du egentlig har vært med på. Inntrykkene var mange og sterke.
        Tankegodset lever i beste velgående. Derfor er det viktig å ta til motmæle mot stemmer som fremmer hatet og hatretorikken.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg