I dag er stikkordet inne hos Frodith snøengel. Jeg har I flere dager lurt på hvordan jeg skal løse den oppgaven. Ja den har bent ut  gitt meg litt hodebry.

Selvsagt vet jeg hvordan man lager snøengler. Man “bare” legger seg i snøen og sparker med armene og vifter med armene  Har lagd mange snøengler opp gjennom årene, i det minste da jeg var yngre og mer bevegelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg gjør mye for denne bloggen, er ikke redd for å by på meg selv. Samtidig kjenner jeg mine begrensninger. Å legge seg flat på bakkeplan er noe jeg unngår etter beste evne. Jeg vet hvor store problemer jeg har for å komme meg opp igjen. Rundt 80 cm løs snø kan jeg aldri tenke meg at vil gjøre den øvelsen enklere. Jeg vet hvor mange ganger jeg har havnet utenfor den smale sti, for eksempel på vei til utedoen nede i lia, og blitt stående fast med snø opp til låra. Mulig underholdende for de som bivåner det. Ikke like moro for meg. Flere ganger har jeg hatt vondt i rygg og andre maltrakterte kroppsdeler i flere dager etter slike øvelser.

Og ja jeg ville synke langt ned i snøen hvis jeg kjerring på godt over 100 kilo lot meg falle på rygg ned i snømassene. Se bare hvor langt denne engelen som vel knapt veier en halv kilo falt da jeg slapp den ned i snøen.

Jeg har sett at andre bloggere har fått ektefellen til å ta seg av engle-produksjonen.  Jeg forsøkte det jeg og. Å få Gamle Gubben Grå til å ligge i snøen å sprelle med armer og bein mens jeg fotograferte. Det var blankt nei. For å unngå at han liksom “hjalp” meg til å ligge sprellende i løssnøen maste jeg ikke for mye.

Så dette får bli mitt svar på oppgaven snøengel. Ikke like morsomt som ei sprellende kjerring på ryggkulen i snøen, men bildene ble ganske bra.