De røde tallene på klokkeradioen viste 4:22 da jeg dyttet Gamle Gubben Grå vennlig men bestemt i ryggen og skrek med skingrende kjerringstemme “Gamle Gubben Grå du må våkne!  Du må ta en røyk!! ” Fremdeles halvt i søvne hopper Gamle Gubben Grå ut av senga. I motsetning til kjerringa og hennes begredelige kropp er Gubben mest som en atlet å regne. Han kommer helt til soveromsdøra før han er våken nok til å reagere på det merkelige i at kjerringa vekker han midt på natta for å be han gå og røyke.
Det høres et dunk fra rommet bak han i det fire poter treffer teppegulvet, og kjerringas neste setning der hun ligger godt inntullet i et par dyner gir han svar på mysteriet med kjerringas plutselige oppfordring til inhalering av skadelig tobakksrøyk.  “Slipp ut Charlie Chihuahua så han får gjort fra seg mens du likevel er oppe.”