Som jeg lovet dere før i dag komme det her et innlegg om Gamle Gubben Grå som lager middag. Og som jeg også  lovet dere ble han fra seg av glede, både over at vi skulle ha “kanin-for” til middag, og at han skulle være stjerna på bloggen min.
Vel, det med fotografering av hele matlagningsprosessen tror jeg var greit nok, når han forsto at det mer var teknikker jeg var opptatt av, og ikke portrettfotografering av han. Jeg hørte ikke noe mumling om “helsikkes paparazzi” som jeg ofte hører når jeg lusker rundt med mobilkameraet.
Derimot hørte jeg mye setningene”Alt er bedre med bacon” og  “Død og pinjekjerner”.
Salaten skulle ikke inneholde bacon, og ikke tror jeg vi har bacon i huset og det er heller ikke en søndagsåpen matbutikk i mils omkrets. Eller, jo det er det jo. Åsa Landhandel ute i min barndomsdal er åpen.  Heldigvis kom nok ikke Gamle Gubben Grå på det, ellers hadde han sikkert reist ut til han Tomas for å kjøpe bacon.
Pinjekjerner derimot skulle det være i salaten, så det hadde jeg selvsagt sørget for at vi hadde i huset.

En av de største forskjellene på meg og Gamle Gubben Grå når vi arbeider på kjøkkenet er at han er så strukturert og har full kontroll. Finner frem det meste av det han trenger før han setter i gang, og står sjelden på hodet nede i matskuffen og leiter etter ett eller annet mens maten svis på komfyren.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I oppskriften står det:

Knekk av den nederste trevletedelen av aspargesene. Legg en og en asparges flatt på en fjøl og skjær tynne bånd med en grønnsaksskreller.

Jeg tror ikke Gamle Gubben Grå var helt enig i fremgangsmåten.  Jeg lot være å påpeke det. Man kritiserer ikke en kokk med fagbrevhvis man har livet og fingertuppene kjær.  Det er alltid nok av kniver på et kjøkken.

Jeg snudde ryggen til og tente opp i peisen noen minutter. Jeg vet ikke sikkert men jeg er nesten sikker på at han delte aspargesen i smale skiver med kniv, og ikke med grønnsaksskreller.

Men å lage fine tynne bånd av agurken med grønnsaksskrelleren gikk lekende lett.  Her ser man jo nesten antydning til et smil hos kokken.

Agurkbånd og asparges ble blandet sammen med ruccola i en stor bolle. Fetaost ble smuldret over.  Jeg synes Gamle Gubben Grå var litt gjerrig på fetaosten, men han hevder at han bare fulgte oppskriften..
Følge oppskriften, hadde han fått tak i bacon hadde ikke han fulgt oppskriften. Det er jeg sikker på.

I oppskriften sto det:

Rist pinjekjernene i en varm, tørr panne i et par minutter til pinjekjernene har fått en gyllen farge og lukter godt. Rist litt på pannen underveis slik at det ikke svir seg.

Det der har jeg prøvd både en og to ganger, men aldri med hell.  Pinjekjernene blir liksom plutselig bare veldig gylne, eller mer svarte….  Men i dag når det var Gamle Gubben Grå som sto for ristinga, ble de perfekte.  Merkelig….

Pinjekjernene ble så strødd over salaten.

Nå skulle det lages dressing. Og i den skulle det være en finhakket sjalottløk. Sjalottløken skulle opp i en dressing laget ved å piske sammen sitronsaft, olivenolje, sennep og honning. Smakt til med salt, pepper og altså sjalottløk. Jeg prøvde å få bilde av piskingen, men da truet Gamle Gubben Grå med at hun skulle vise meg pisking! Og av en eller annen grunn fikk jeg følelsen av at han ikke mente at det var dressingen som skulle piskes, så jeg nøyde meg med å snike meg til å ta et bilde av sjalottløk-kutting.

Dressingen ble blandet godt inn i salaten, og vi kunne sette oss til bords for søndagsmiddag.  Kanskje ikke det største kulinariske måltidet, men det var godt med ferske grønnsaker og grøntfor.  Det har blitt litt lite av det i disse juleukene.