Vi har en stund hatt en utfordring på hyttetomta.  To bjørker har knekt og henger sånn halvveis oppå telefonledningen til “hotellet”.  I dag hadde Gamle Gubben Grå tenkt å få ordna opp i det, med litt bistand fra meg,
I disse mobiltiider er ikke jeg så bekymret over telefonledningen til et for lengst nedlagt hotell, men det er klart trærne kan ikke henge slik og slenge. Jeg var og enig i tanken om at det sikkert var best å felle de uten å rive ned telefonledningen. Samme om den var i bruk eller ikke, ville det bli langt mindre plunder og heft om telefonledningen hang som før når trærne var felt.

Jeg skal ikke påberope meg å være noen fullbefaren tømmerhugger, men Høvdingen  er veldig god på det området og jeg har da vært med en del i tømmerskauen under oppveksten.  Mine evner som besserwisser er også relativt godt utviklet.  Jeg mente bestemt at vi burde begynne med å kutte det treet som ligger helt horisontalt. Det ville garantert gjøre oppgaven enklere.

Annonsørinnhold

Årets sporty julegaver på kjempetilbud: Salg på sport og friluft

Merkelig nok lystra Gamle Gubben Grå, og kort tid etter var første tre kuttet og kunne bli kvista og gjort opp til ved. OK, så var det ikke “vi” men Gamle Gubben Grå som kutta.  Jeg har aldri brukt noen motorsag, og jeg tror det er best det forblir slik.

Så mente Gamle Gubben Grå at det burde kuttes vekk noen kvister på de toppene som hang ned som en V over ledningen.  Men de var vanskelige å komme til. Han satte en stige opp mot et bjørketre og ba meg støtte stigen mens han krabbet opp i toppen for så å lene seg så langt ut fra stigen han torde og så bruke den store greinsaksa til å kutte vekk flest mulig av greinene.

Han kuttet vekk noen greiner, eller nærmest bare noen småkvister.  Dette hjalp ikke stort. Det hadde jeg nede på bakken og for lengst funnet ut.  Det var når Gamle Gubben Grå tok en tenkepause at det fatale skjedde.  Han kom til å se ned. Og hva så han? Ei trofast kjerring som stødig støttet stigen hvor sin kjære risikerte liv og lemmer slik han hadde forventet? Nei. Denne kjerringa sto riktignok ved bunnen av stigen.  Men hun var ikke opptatt av å støtte stige, men derimot av å fotografere og filme gubben.
Jeg prøvde å forklare at det var greit å ha bildedokumentasjon når jeg skulle forklare ambulansemedarbeiderne hva som hadde skjedd hvis jeg tilfeldigvis skulle få bruk for de.  Eller hvis Gamle Gubben Grå skulle få bru for de, rettere sagt.
Min ektefølte omtanke for enklest mulig å sikre han den førstehjelpen han eventuelt trengte ble ikke tatt i mot med takknemlighet. Utakk er verdens lønn, eller noe slikt.

Så flyttet Gamle Gubben Grå stigen over i et annet tre, og angrep greinene derfra. Jeg ble ikke mer imponert av det trekket.  Jeg kunne like godt fortsette med fotograferinga.

Men så fikk jeg en ide, og heldigvis fikk jeg med Gamle Gubben Grå på den.
Han festet et tau i tretoppen som hang ned, og kastet tauet over telefonledningen. Vi har jo begge en fortid i speideren, og Gamle Gubben Grå behersker fremdeles livlinekasting. (Jeg vant alltid “høyde-mesterskapet” i livline. Den tunge sandsekken gikk rett opp og kom raskt ned igjen med kurs omtrent for hodet mitt.).

Så dro vi, eller mest Gamle Gubben Grå, tretoppen så langt mot den andre siden av telefonledningen som vi klarte. Vi tjoret så tauet fast rundt en trestamme slik at jeg klarte å holde tauet stramt.  Og tjoret et annet tau med en slags vinsje-greie som Gamle Gubben Grå plutselig kom på at han hadde rundt stammen på treet.

Så kunne Gamle Gubben Grå bare lage felle-skår i den retningen vi ønsket at treet skulle falle.  Med vinsjen og trekking i tau gikk det slik vi planla, og treet falt nesten ikke oppå Gamle Gubben Grå i det hele tatt! (Han sa det gikk bra, og har ikke klaget etterpå.)

Treet falt i bakken slik det skulle, og telefonledningen hang der like fin. Utfordring løst!  Vi er et godt tospann når vi jobber i lag.

Litt senere hadde Gamle Gubben Grå kvistet og ordnet disse trærne og noen andre trær som så kan kuttes opp og bli til ved til neste vinter.