Det siste året har dadler reetablert seg som noe man koser seg med har jeg forstått. Datteren som bor i hovedstaden og følger trender i matveien er i det minste hekta. Jeg vet ikke hvor mange foredrag og smaksprøver jeg har fått om og med dadler det siste halve året.
Jeg er kanskje ikke like begeistret som Datteren.

Da jeg fant oppskrift på julegodt med dadler tenkte jeg at det må jeg ha til jul. Det vil nok falle i smak hos Datteren. Så her om dagen satte jeg i gang.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

I grunn en grei oppskrift. Man kjørte alle ingrediensene sammen i en blender, formet passe store kuler av deigen og rullet så deigkulene i kokos. Burde være en overkommelig oppgave, selv for denne kjerringa.

Mandler ble malt. Så putta jeg i blenderen 15 dadler, uten stein. Det sto ikke noe på pakka om de var uten eller med stein så jeg sjekket for sikkerhets skyld. Niks ikke steiner i disse dadlene. Det neste som skulle opp i blenderen var 35 kirsebær. Gamle Gubben Grå hadde kjøpt et stort glass med hermetiske kirsebær til meg. Håndlaget fra et sted på Vestlandet. Det skulle og være et par spiseskjeer kirsebærlake, kokos, kakao og romessens. Oppskriften ble fulgt til punkt og prikke.

Deigen ble ok. Kulene ble fine. Kokosen festet seg ok. Alt var såre vell. Fine så de ut og, bare se på bildet øverst. Ja, jeg måtte faktisk slite litt med å få Yngste Sønn til å tro at det virkelig var jeg som hadde laget de.
Fadesen med kransekakehjertene   og de brente pepperkakevinduene var glemt i Kjerringas hode. Baking, det fikser jeg.

Gamle Gubben Grå fikk æren av å prøvesmake. Han ga fra seg et overraskende Nam! og Kjerringa smilte fornøyd. Når til og meg Gamle Gubben Grå likte godter med dadler, da måtte de ha blitt perfekt.

Gleden hos Kjerringa ble kortvarig.
De var gode, men kanskje litt uheldig at de er med stein? Sa Gamle Gubben Grå etter å ha tygget i seg hele kula. Jeg skjønte ingenting. Jeg hadde jo sjekket med mine egne nøye. De hadde ikke steiner. Ikke dadlene nei, men når Gamle Gubben Grå gransket glasset med de håndlagde kirsebærene nøyere sto det at disse overprisa luksus-bæra fremdeles hadde steinene i behold. Hva var det de hendene i håndlaget egentlig hadde gjort hvis de ikke hadde fjernet steinene?

I dag etter å ha smakt på noen flere av disse daddel-kulene mente Gamle Gubben Grå at jeg kanskje måtte være forsiktig med å servere kulene mine i jula. Han hadde fått en hvor steinen var blitt knust til små biter, og mente de kunne feste seg i tennene på gjestene eller lage kutt i munnen på den som spiste.
Tror dette blir kosemat for de spesielt interesserte, og kanskje ikke noe jeg serverer til Svigermor. Vil jo helst ikke at hun eller andre skal skade seg på julebaksten.