Som noen av dere kanskje har skjønt er det sjelden så langt fra tanke til handling hos denne kjerringa. I helgen leste jeg en reisebeskrivelse som tok for deg forskjellige daler man kunne reise til. Og straks fikk jeg lyst på tur.  Jeg forsøkte å få med meg Gamle Gubben Grå i går, men da nektet han plent. Hadde visst andre planer.

I dag, satt vi i kurvstolene på trammen. Jeg sa jeg hadde tenkt å lufte Charlie Chihuahua, og lurte på om Gamle Gubben Grå ville være med på tur. “Hvor har du tenkt deg?” spurte Gubben.  “Til Fortunsdalen.” svarte jeg.

Gamle Gubben Grå så ut som et spørsmålstegn.  For han kunne dette være et sted rett opp i skogen her, på Krokskogen eller i Finnmark.

Jeg forklarte at det tok en fire timers tid å kjøre hver vei, og at vi sikkert burde belage oss på å overnatte.  “Hadde du tenkt å dra nå?” spurte Gamle Gubben Grå. “Nei, jeg hadde tenkt å ta en dusj og pakke en bag. Så om…20 minutter” svarte jeg, og så var den saken avgjort. Eller, det tok vel rundt 50 minutter før vi kom oss avgårde.

Klokka manglet noen minutter på å bli 12 da vi trillet ut av gårdsplassen for andre gang. Måtte snu borte i veien og hente brillene mine, som merkelig nok ikke satt på nesa. “Nå blir det ikke noe stopp på minst en time!” sa jeg strengt til Gubben.  Det er noe med røyking i bilen og ofte stopp.  Etter 50 minutter nærmet vi oss Nes i Ådal.  Gamle Gubben Grå så bedende på meg. “Ok” sa jeg. “Kaffe, vi er jo på tur “.

Neste stopp ble på Fagernes. Charlie Chihuahua måtte ut. Vi gikk en tur langs fjorden og spiste en is.

Ny pause rett før Tyinkrysset.  Og så bar det over fjellet Tyin – Årdal.  Det var fint over fjellet, men jeg likte ikke nedstigningen mot Øvre Årdal. Veien gikk i hårnålsvinger nedover fjellsiden, den var smal og for sikkerhetsskyld var de fleste 90 graders svingene inne i de trange, mørke tunnellene.

Det var helt nydelig å komme ned til Øvre Årdal.  Fjorden lå helt grønn og blinket.  Vi speidet etter et skilt som kunne vise mulighet for overnatting mens vi fulgte kjøreanvisningene til dama på Google Map. Og på en, to, tre hadde vi passert Øvre Årdal og var på vei oppover Tindevegen.

Hvis du ikke har kjørt Tindevegen kan jeg fortelle deg at under oppstigningen fra Øvre Årdal er ikke det noe sted du snur. Veien er om mulig både smalere og med enda krassere hårnålssvinger enn ned fra Tyin, men du slipper tunnelene. Når du kommer opp er det et fantastisk fjellandskap.  Topptur med bil!

Videre gikk turen til Turtagrø og videre ned til Fortun. Her leide vi ei campinghytte for natten ved Vassbakken kro og camping.  Vet dere, de har campinghytter med dusj, do og dobbeltseng!

Middag ble hjortekarbonader med fløtesaus.  Vi unnet oss også en øl etter litt mange hårnålsvinger. Et utrolig godt måltid! Vassbakken kro og Camping kan anbefales på det varmeste.