Gamle Gubben Grå og Kjerringas julekalender del 17

I fjor var De største pakkene under treet… til meg.  Det fylle meg med barnslig glad forventning.  En følelse jeg ikke har følt på i forkant av gaveutdelingen på mange år.  Plutselig ble jeg nesten som et barn igjen.  De to spennende pakkene i fjor var en utrolig god opplevelse som jeg bar med meg lenge og fremdeles smiler ved tanken på.

I går dukket det på ny opp en stor, spennende pakke – og pakkelappen sier at den er til Gamle Gubben Grå og meg!!!!  Jeg kjenner på den sitrende barnslige gleden igjen der jeg sniktitter på pakka som er stappet under anretningsbordet.

Det var Yngste Sønn som kom hjem med den i går ettermiddag.  Gamle Gubben Grå og jeg sto på kjøkkenet da Gubben plutselig utbrøt, “Nei, der kommer Yngste Sønn hjem fra jobb, jeg får skynde meg å åpne døra for han”  Jeg sto der og rørte i grytene og så sikkert ut som et spørsmålstegn.  Jeg visste ikke at Gubben savnet Yngste Sønn så mye i løpet av en arbeidsdag at han følte behov for å løpe han i møte.  “Han bærer på en stor pakke som ser tung ut” forklarte Gubben mens han åpnet døra og ga Sønn fritt leide inn i heimen.

Gamle Gubben Grå elsker pakker, nå sto han og sitret o ventet på at Yngste Sønn skulle komme med en forklaring på hva som var i pakka.  Yngst Sønn sin kommentar var klar. “Skygg unna! Dette er julegave til dere to fra Datteren”

Og dermed ble pakka plassert under anretningsbordet.  Der kommer den til å stå en hel uke og spre gald forventning hos både meg og Gamle Gubben Grå!  Alt jeg har funnet ut så langt er at den er tung, og stor Jeg har ikke rørt den.  Bare sett den bli båret inn -og så har jeg tatt bilde av den.

Samme hva det er i pakken så har den alt oppfylt det pakker skal, fylle meg med barnslig glede.  Jeg gleder meg til julaften.

6 kommentarer

Siste innlegg