I år var de to største pakkene under treet til meg!
Når var det tilfelle sist? Det må være lenge siden…
Bestemor ga oss tre søstrene hver vår store bamse ett år tidlig på 1970 tallet…
Men da lå det tre store pakker under treet. En til hver av oss jentene.
Noen ski hat jeg og funnet under treet under oppveksten. Eller rettere sagt julenissen kom vel med de. Men det var liksom ikke så vanskelig å gjette hva som var i den pakka.
Men pakkene som lå under juletreet i går hadde jeg ikke snøring på hva var, og det fyllte meg, gamle kjerringa med spent forventning.
Den første store pakka dukket opp mens jeg stresset rundt og gjorde de siste innkjøpene til julehelgen på Lille Julaften. Det var Største Niese som hadde levert den til Gamle Gubben Grå mens jeg var ute. Den sto ved anrettningsbordet i stua slik at jeg så den med en gang jeg kom inn døra hjemme. “Hvem er den store pakka til?” spurte jeg Gamle Gubben Grå.
Jeg ble virkelig overrasket og forundret da Gubben svarte at den var til meg fra Eldste Niese.
Vanligvis har jeg fått hjemmelagede brente mandler av Eldste Niese. Men hvis det var brente mandler i den pakka, ja da tror jeg jeg har brente mandler for resten av livet. Pakka var neste en meter høy, og ganske firkanta.
Den andre store gaven ble levert på døra av venninna mi sent på Lille Julaften.
Den var stor og tung, veldig tung. Hun påsto at det var glass, men for meg føltes det mer som om det var bly – eller en stabel murstein. Jeg måtte ha løftehjelp av Eldste Sønn for å bære den inn i stua.
Så fra Lille Julaften og til pakkene ble åpnet i går kveld gikk jeg og kjente på den gode, gamle julefølelsen fra barndommens juler. Følelsen av magi og spent forventning.
Endelig var ribbe og riskrem fortært, oppvaskmaskinen brummet godt og vi samlet oss rundt pakkehaugen. Langtekkelig prosess, for vi pakker opp en og en gave slik at’alle ser hva alle får.
Gaven fra venninna mi som jeg om mulig var enda mer spent på, lot vente på seg. Det var vel en av de siste gavene som Eldste Sønn, pakkeutdeleren, hentet frem under juletreet.
Jeg var rimelig sikker på at dette ikke var noen nisse. Pakka hadde med form som en kjempestor konfekteske, bare litt tykkere. Men jeg trodde ikke at det var ett halvt tonn konfekt. Papir og papp ble fjernet. Innenfor det var det dette flotte treskrinet.
Når jeg åpnet lokket på tre-skrinet avdekket innholdet seg. For en flott gave, og nå har jeg sikkert rødvin helt frem til påske.
“Og nå er det jul igjen. Og nå er det jul igjen. Og jula varer helt til påske!”
