Kjerringa har lenge drømt om å bli skikkelig kjerring. Sånn kjerring med takke. En steketakke der hun kan trylle frem lefser, lomper, flatbrød og medisterkaker. Jeg tror i det minste en kan steke medisterkaker på takke. Mener jeg har lest det et sted.
Men i de godt over tretti årene kjerringa har vært kjerring har det aldri ligget en steketakke under juletreet, og å kjøpe den selv i julestria har liksom aldri vært et alternativ. Det er da så mye annet å bruke pegene på.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I heftet Julemat fra Coop Mega fant Kjerringa derimot en oppskrift hun straks trykket til sitt hjerte. Flatbrød i krumkakejern. Genialt synes Kjerringa! Flotte hjemmebakte flatbrød med mønster i ren nasjonalromantisk stil. Ja, det var så Kjerringa formelig så Kjerringpoengene komme dalende ned fra himmelen. Krumkakejern har kjerringa hatt i mange år.

Gamle Gubben Grå tenkte som Gubben ofte gjør at mulig det smarteste er å fordufte. Det kan ofte være smart når Kjerringa gir seg i kast med noe hun ikke helt har prøvd før. Det er noe med Kjerringa og matlaging og spesielt bakst. Det har det liksom med aldri å gå helt etter planen. Så når Kjerringa startet Kenwooden tok han med seg motorsaga og dro i vedskogen. Vi kommer til å trenge ved neste vinter og.

Å blande deigen gikk greit. Kjerringa hadde alt alle ingrediensene i hus – nesten.

500g rugmel
1/4 ts bakepulver
1/2ts salt
3,5 dl vann
1 ts nøytral olje.

Altså hun hadde alle ingrediensene i Drømmehuset, men det rugmelet hun hadde var grovt, sammalt rugmel. Muligens ikke helt det som var tiltenkt i oppskriften. Men rugmel er rugmel, tenkte kjerringa og satte i gang.

Da kjerringa leste overskriften på oppskrifta om flatbrød i krumkakejern tenkte hun seg en deig som var mer som en røre. Du vet, en liten øse i jernet, klemme sammen og vente litt og ut kommer de lekreste flatbrød helt uten kjevling.

Så vel var det ikke.

Deigen skulle kjevles ut, og man skulle skjære ut sirkler av deigen på størrelse med krumkakejernet.
Kjerringa har aldri vært så glad i å kjevle. Det er litt som støvsuging og gulvvask. Repeterende bevegelser som blir kjedelig i lengden.
Men drømmen om romantiske flatbrød med rosemalings-motiv gjorde at Kjerringa satte i gang med kjevling med friskt mot. Kjevle har hun og, hvis noen var i tvil.

Deigen var ikke helt samarbeidsvillig. Den var vanskelig å få tynn nok. Flatbrød skal være tynne. Hun så for seg stabelen med Ideal flatbrød fra barndommens besøk hos Bestefaren i Ringelia.
Når den endelig var tynn nok var det å finne en asjett i passe størrelse som kunne brukes til mal, og kaketrinsa.

Skuffene på kjøkkenet ble endevendt både en og to ganger, men kaketrinsa var ikke å finne.
Derimot fant hun to pizzaskjærere. De to redskapene ligner hverandre til forveksling. Bortsett fra de bølgene. Må da funke helt greit. Den lange tynne stekespaden som Gamle Gubben Grå med sin kokke-utdanning har et fancy navn på fant hun og.

Den tynne deigleiven hun hadde kjevlet ut lot tross brukbart verktøy seg ikke løsne fra kjøkkenbenken i et helt stykke.
Egentlig lot den seg ikke løsne fra benkeplata i noen annen form enn noe som minnet om grøt eller leire.
Det kom noen gloser som ikke passer seg på trykk før kjerringa samlet alt sammen til en deig igjen og gikk på med mer mel på benken og ny utkjevling.
Eller før hun startet på den prosessen tok hun en liten bit deig, klappet den flat og prøvestekte. Ga seg selv et husmorpoeng for “prøvesteking”: Det er slikt Kjerringa sjelden tar seg tid til.

Prøvestekingen ble så vellykket at kjerringa gjøv på med friskt mot.

Og ja, det ble flatbrød på et vis. Ikke sirlige, stilige rundinger, de har noen revner og avbrekk. Men de kan serveres attåt rakfisken eller annen tradisjonskost. Gjør seg greit på et instagram bilde av et juleforokost-bord.
Så lenge Kjerringa er den eneste i Drømmehuset som i det hele tatt spiser flatbrød gjør det ikke så mye at det er stein-hardt.