Jeg liker å tro at jeg kommer fra et møblert hjem.  Jeg har sansen for å dekke bord og pynte rundt meg, men akkurat serviettbretting har liksom aldri vært min greie.  Flaks da at Lise Wolden på plass nummer 100 gir steg for steg bilder av serviettbretting.  Riktignok er det en form for påskeharer Lise bretter og i dag er det pinse, men jeg tipper folk ikke er så opptatt av formen hvis jeg skulle slumpe til å innby Yngste Sønn og Gamle Gubbe Grå til et vakkert pyntet middagsbord i kveld.

Hvorvidt Torjus Dølo kommer fra et møblert hjem vet jeg ikke, men siden mannen er 60 år vil jeg anta at han vokste opp med noen av de samme reglene for høflighet som det jeg gjorde.  Vel, det er tydelig at Dølo har glemt barnelærdommen.  Les bare hva denne pene mannen i dress skriver tidlig en søndag morgen:

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

I går kjørte han datteren sin på fest, og trykket litt for hardt på gassen da han kjørte hjemover igjen.  Bilen til datteren hans er av den spreke typen, og han lot seg friste til å gi på litt.
Så langt helt greit.  Det kunne sikkert jeg ha gjort og. Ja hvis Datteren hadde hatt bil, altså.

Det tok ikke lang tid før han fikk en bil bak seg, blålys kom på i grillen og han så det hensiktsmessig å blinke inn til siden og stoppe.  Faan, raste gjennom hodet hans.
Så langt er jeg med.  Det samme ville jeg ha gjort og tenkt.

Men der slutter likheten mellom meg og Torjus.

God kveld, konstabler. Hva kan jeg hjelpe dere med?

Slik hilser Torjus polititjenestemennene som kommer bort til bilen.  Konstabel var tidligere benevnelsen på laveste grad av ansatte i politiet.  Jeg kan ha forståelse for at man i en litt stresset situasjon uttrykker seg litt klossete, så jeg la den passere.   Samtidig får jeg en følelse av at Dølo bevisst bruker betegnelsen konstabel,  bevisst bruker en betegnelse han vet kanskje kan føles litt sånn ovenfra og ned holdning.  Det virker ikke som om han har den respekten for politiet som jeg er oppdratt til å ha.
Og verre skal det bli.

Når politiet så innleder samtalen med at dette kanskje gikk litt fort, tenker Torjus at det gikk ikke litt fort. Det gikk alt for fort.
Her ville jeg lagt meg flat og innrømmet min brøde.

Men ikke Torjus.
Han tenker som så at de kan umulig ha målt farten, de kan umulig ha bevis så han fortsetter like arrogant og ovenpå som han startet.

Vel, det kommer vel an på hva man sammenligner med. I forfjor fløy jeg seilfly med en kompis. Vi tok av fra Notodden og…

Snakk om idiot.  Hvorfor han konkluderer med at politiet ikke har målt farten hans vet jeg ikke, mulig han har mer erfaring med å bli stoppet av politiet med blålys enn det jeg har.  Jeg har bare blitt stoppet slik to ganger. Begge gangene hadde jeg kjørt for sakte……
Mobil fartskontroll gjennomføres ved at politiet måler farten fra politibilen ved bruk av gjennomsnittsmåler, og/eller ved videokamera eller speedometeret i politibilen.  Så hvorfor Torjus er så sikker på at politiet ikke har bevis for råkjøringa forstår jeg ikke.  Og samme hva, hvor smart er det å begynne å snakke om seilfly i en slik sammenheng?

På politiets ønske om å få se førerkort og vognkort, etterfølger han det. I og med at han kjører datterens bil får han selvsagt spørsmål om hvem som eier bilen.  På det svarer han på en måte som min mor ville karakteriser som nebbete.

 Det står i vognkortet.

Merk deg at dette er ikke en pissredd tenåring, men en voksen mann på 60 som svarer politiet slik. Jeg regner med at politibetjenten er et snev strengere når han må presisere at det de ønsker å vite er hvilket navn som står i vognkortet.  Det preller i så fall av på Torjus som ikke ser noen grunn til å bli mer samarbeidsvillig  Han oppgir ba etternavnet på datteren.  Det samme etternavnet som han har selv, altså etternavnet i førerkortet.
Ikke uventet får han da selvsagt spørsmål om fornavn på bileieren.

Moroklumpen Torjus svarer da.

La meg se… jeg pleier ikke gjøre forskjell på døtrene mine, jeg holder like mye av begge og blander de to navnene hele tiden … ja, jeg tror det er no’ som ligger til familien. Moren min surret fælt med navnene til broren min og jeg, og hun…

Polititjenestemennene avbryter han og konkluderer med at han altså har lånt bilen til datteren.  Men nei, det er selvsagt ikke Torjus enig i. Han fortsetter selvsagt i samme stil som han har holdt hele tiden.

Riktigere å si at jeg har lånt bort litt av tiden min, slik at hun ankom presis til en venninne som inviterte til venninnetreff i anledning … ehh.. ja.. denne sangkonkurransen alle snakker om.

Politiet konsentrerer seg om førerkortet igjen og spør når han er født.  Det burde jo være et overkommelig spørsmål å svare greit og enkelt på for en mann på 60.  Men ikke for Torjus.

Midt på natta, midt på vinteren. Moren mi sa at det var stjerneklart og tok det som et godt tegn. Faren min, han…

Politiets neste spørsmål går på hvilket år han er født.  Heller ikke det spørsmålet klarer Torjus å svare på på en fornuftig måte.

Ja, det er jo lenge siden. En helt annen tid. Det var før Kennedy ble innsatt som president i USA, men etter at Beatles ble kastet ut av Vest-Tyskland.

Her kommenterer Torjus at han har problemer med å lese politibetjentenes ansiktsuttrykk fordi de har munnbind.  Mulig jeg har feil, men jeg tror ikke Torjus hadde endret oppførsel fordi om han hadde kunne lese ansiktsuttrykkene.  Han viser jo ved å fortelle historien på bloggen sin slik han gjør hvo tøff og kul han er i egne øyne.
Jeg tror ikke han evner å se at for de aller fleste andre fremstår han som en skikkelig premieidiot.

Polititibetjentene har nok og fått nok.  De ønsker nå å ta en promilletest.  Men som det bortskjemte barnet Torjus er, samarbeider han heller ikke her.  Han blåser bare så mye han vil, så mye han ønsker. Ikke alt han kan, slik politiet instruerer. Og så kommer han med en covid-vits for å bortforklare den dårlige lungekapasiteten..

Jeg håper inderlig at grunnen til at Torjus Dølo poster dette innlegget klokka 06.15 en tidlig første pinsedag er at han har tilbragt natta i politiets forvaring. For som Gamle Gubben Grå kommenterte da jeg leste innlegget for han. “Fyren ber jo om trøbbel”.

Juliecv skriver om kjøp av vaskemiddel på nett.  Det har jeg kommentert før.

Benteshverdagsmatfrabunnen deler en oppskrift på andebryst. Andebryst med hvitløk og rosmarin.  Jeg får vann i munnen både av oppskrift og bilder.
Andebryst er dyrt her i landet, men visstnok rimelig i Danmark. Nå  er ikke jeg så ofte i Danmark, men kjekt å vite.

Turogtrening har vært på tur igjen.  En rundtur i Østmarka hvor hun har vært innom ti skogsvann.  Jeg sukker.  Jeg savner så veldig å være ute i skauen.

Hva tar jeg med meg fra bunnbloggerne i dag?
Jeg skal brette servietter, og så må jeg få lurt Gamle Gubben Grå til å ta meg med ut i skauen.