Det var ikke stort jeg bidro med på hytta i helga. Det var for varmt. Jeg var for sliten.
Det eneste jeg bidro med var å få hengt opp noen solcellelykter på terrassen.  Men det ble koselig.  e var billige, kjøpt på Rusta så vi får se hvor lenge de holder.  Men det er kos med litt lys ute – også når vi ikke er der.

Jeg hjalp også Gamle Gubben Grå med å skifte ut det halvråtne leet som hadde stått i innkjørselen med et nytt.

Noen synes kanskje grinda ser mer fin ut enn de stokkene og det gammeldagse leet vi har nå.  Men “porten” var ikke en port med hengsler, men mer en gjerde-del du løftet vekk hver gang du skulle i gjennom. Den har sett sine beste dager for flere år siden. Mange av plankene var halvveis råtne, og det var så vidt ikke hele grinda ramlet fra hverandre hver gang vi løftet på den.
På sikt skal vi få lage ei ordentlig grind med solide portstolper, hengsler og alt.  Så lenge får dette leet gjøre nytta.

Gamle Gubben Grå var også flink og drev på og ordnet litt nede ved brønn. Fikset nye lemmer og en fin håndpumpe. Brønnen er så langt nede i lia at jeg ikke beveger meg dit. Skråningen opp er bratt, og i denne varmen ville jeg garantert fått hjertestans hvis jeg skulle bevege meg opp den.  Gubben prusta nok han når han kom opp med den siste vannbøtta.
Jeg husker jeg skled ned dit på en svart søppelsekk da Datteren var liten. Stakkars ungen. Hun løp bort til Gamle Gubben Grå som drev og måkte taket og sa at “Nå hadde Mamma blitt enda galere”  Hun var vel rundt tre år. Det hadde hun rett i. For snøen var dyp, og jeg skled gjennom for hvert skritt opp igjen. Det var litt av et slit.
Da jeg endelig kom opp, satte jeg meg på søppelsekken og tok en reprise. Nå hadde jeg jo gått opp løypa opp igjen.
Året etter mista Datteren akebrettet sitt ned den lia. Gubben var akkurat da på skitur med  den hunden vi hadde da. Akebrettet MÅTTE jo en tårevåt Datter ha NÅ, så da vasset jeg nedover lia i løssnøen.  Gravid og med tilløp til bekkenløsning var ikke det det smarteste sjakktrekket.  Jeg lå rett ut på hytta i flere timer etterpå. Hver minste bevegelse gjorde vondt i rygg og bekken – men Datteren var såre fornøyd.
Siden tror jeg ikke jeg har vært nederst i den lia.  Men det er sikkert greit med et tett lokk og håndpumpe på brønn.