Det er det Allan spør om i sitt siste innlegg. Om alt går rett vest eller lukt til helvete. Svaret på det spørsmålet er i følge Allan, og noen forskere han har lest, et rungende ja. Jeg er enig. Alt går til helvete.

Nå er det først om 250 millioner eller der omkring Allan og forskerne hans mener vi ankommer bestemmelsesstedet. Jeg har en litt kortere horisont på det. Jeg mener vi, eller i det minste jeg, er på full fart dit nå. Å føle det som en bragd når jeg som nå har vært på do, traktet meg en kopp te og fyllt opp tørrforskålene til hundene.  Det er ikke gøy å klare så lite. Det er ikke gøy at Yngste Sønn må fikse hundelufteturer, middag og handling. Han gjør det gjerne, men jeg skulle så gjerne gjort det selv.

Har meldt avbud til to møter denne uka. Å sitte er det verste jeg gjør for ryggen nå. Å sitte og samtidig tenke, slik at jeg har noe å bidra med på møtet, tror jeg at jeg bare kan glemme. Da er det like greit å holde seg hjemme og eventuelt la andre overta den plassen.

Det går seg nok til denne gangen og. Jeg er litt bedre, føler jeg. Klarer jo både å hente meg en kopp te og fylle opp matskålene. Jeg kommer nok til å forlate dette private helvete om en stund. Det er mange som har det verre enn meg.

Nå kjenner jeg at dagens første smertestillende begynner å virke skikkelig. Jeg har fått te, kledd på meg og mater hundene.  Jeg tror jeg forsøker å få en liten blund. Jeg har sovet dårlig i natt.