Jeg har vel ikke akkurat lagt skjul på at det til tider kan ha vært litt småampert her i Drømmehuset de siste månedene.  At denne kjerringa rusler rundt med rullator og ikke får gjort alt hun har lyst til er aldri bra for husefreden. At jeg i tillegg må se på at ting som burde vært gjort for lengst forblir ugjort bedrer heller ikke humøret til kjerringa.

Masing har ingen effekt. Jo mer jeg maser, jo mindre sannsynlig er det at Gamle Gubben Grå tar grep og gjør det jeg mener han skal gjøre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En ting jeg har påpekt, og irritert meg over en stund er at brenneslene i bedet ved inngangen er høyere enn klatrerosene i det samme bedet.
I forrige uke ble det litt mer orden, klatrerosene ble fikset og bundet fast i espalierene.  Men brenneslene fikk stå i fred. Det ble selvsagt påpekt fra denne kjerringa.

Gamle Gubben Grå er jo av den løsningsorienterte typen, så et par dager senere ble det slengt et par nye røde hagehansker på salongbordet  ved siden av meg der jeg lå på sofaen og koste meg med gamle episoder av Karl & co.
Jeg så spørrende på Gubben. Trodde han at det var mangel på hagehansker som gjorde at jeg ikke lukte brennesle ut av rosebedet?  Jeg pekte megetsigende på ankelen som lå og hvilte på ei fløyelspute. Det er beinet mitt det er noe galt med, ikke hendene.  Gubbens svar til det? Jo at det vel ikke var føttene jeg hadde tenkt å luke brennesle med!

Så i dag har jeg tatt på meg mine nye røde hagehansker og vært ute og fjernet brennesle fra blomsterbedet. Gubben vet, i tillegg til å få satt kjerringa i arbeid, hva som er yndlingsfargen min. Er jo kulere å jobbe i hagen med disse hanskene enn slike gammeldagse, trauste arbeidshansker som jeg har brukt før.