Det er koselig å sende og motta julekort. Dessverre blir det færre og færre av de. Både de vi sender og de vi mottar. Synd, egentlig. For jeg synes det er en hyggelig tradisjon som jeg gjerne skulle vært med og holdt mer i hevd. Det er jo så utrolig koselig å finne et hådskrevet kort i postkassa blant regninger og reklame.  Eller regningene kommer jo stort sett digitalt.

Tenker hvert år i oktober, november at i år, i år skal jeg få tatt noen flotte bilder og lage flotte julekort.  Hvert år blir det med tanken, og plutselig har november blitt desember uten at jeg har fått laget et eneste kort.
Så tenker jeg at jeg kan jo ta noen blinkskudd i jula. kanskje få med alle ungene på bildet og lage julekort neste år. Ungene mine er rundt 30 år. De vokser ikke så veldig fra år til år. Så om bildet er tatt i 2022 kan det fint brukes jula 2023.
Vel, det blir også med tanken. Å få de tre når de er samlet til å opptre pent og pyntelig sammen på et bilde uten at noen begynner å tulle. Glem det. Det hender Svigermor gjør noen forsøk på noen oppstilte bilder hvor det går sånn noenlunde, men med meg bak kameraet? Niks. Jeg blar gjennom bildene fra jula i fjor på mobilen. Niks ingen som de som er med på bildet ville ha godkjent at ble distribuert som julekort. I

Så glemmer vi egenproduserte fotojulekort denne jula og, kanskje til neste år?
Men likevel setter jeg meg ned, finner frem en god penn og skriver noen ord på kort og sender til noen få utvalgte. Prøver å gjøre det personlig, og ikke bare skrive God Jul og Godt Nytt År.

Nå får jeg bare håpe jeg husker å få postet de en av de nærmeste dagene. Vet ikke hvor mange ganger jeg har funnet  julekortene nederst i veska sånn 23.12 eller 3. januar.