Det er Gamle Gubben Grå som henter posten her i huset. Det var noen konvolutter til meg. Konvolutter med det nydeligste navnet du kan tenke deg på forsiden…. Vel, det med det nydeligete navnet var kanskje å ta litt hardt i..
I motsetning til Kokkejævel der øverst på bloggtoppen faller jeg ikke helt i staver over å se navnet mitt på noen konvolutter. Det er sikkert derfor jeg har falt helt nede til plass nummer 40.
Og om et bilde av meg skulle dukke opp på forsiden av lokalavisa, så skal jeg love dere at det ikke er forelskelse jeg føler – men mer en kritisk vurdering av bidet. Smiler jeg for mye? Eller ser jeg for sur ut? Har de fremhevet dobbel-, for ikke å si trippel hakene mine?
Jeg er overbevist om at jeg heller ikke hadde følt forelskelse hvis bildet av meg hadde prydet forsiden av ei bok. Stolthet, ja, men ikke forelskelse.  Forresten, hvis jeg skulle ha gitt ut bok, ville jeg hatt et mer spektakulært bilde enn heddingen på bloggen min som forsidebilde..

Når jeg tenker meg om tenker jeg: “Det er sannelig på tide at denne kjerriga gir ut bok “.  Jeg mener, det er det verden trenger!  Midt opp i selvhøytidelige Kokkejævler, koronakrise, og rasismeopptøyer trenger verden ei bok fra ei kjerring som kan sette skapet på plass. Forstår ikke hvorfor ikke mailboksen min renner over av tilbud fra forlag som ønsker å gi ut den boka.  Her er det noen som helt klart har sovet i timen.  Men det er fremdeles ikke for sent.  Bare ta kontakt så kommer vi sikkert til enighet.

En så lenge må alle mine hundrevis av tilhengere nøye seg med bloggen.  Og følg med for om en liten stund avslører jeg hva jeg drev med i går.  Jeg lover dere at det vil bli illustrert med mange flotte bilder.