Jeg pleier sjelden å være på Mega, selv om det er den matbutikken som ligger nærmest oss. Kiwi ligger nesten bare rett over gata. Men her om dagen var jeg innom for å se om de hadde krabbekjøtt siden det var utsolgt på Meny.

På vei ut av butikken sto det ei utstillingsdukke med en strikkekjole eller sid tunika. Den var rålekker! Det er en klesbutikk som ligger  bortgjemt i kjelleren på Mega, jeg har ikke vært der på årevis selv om de har klær i store størrelser. Jeg måtte ned trappa for å ta en titt.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Monas butikk som butikken heter var full av lekre klær, sko og vesker. Til min overraskelse så jeg at også kafeen der nede i kjelleren var åpen. Den gikk konkurs for et par, tre år siden. Men er tydeligvis åpen nå. Sikkert med nye eiere.

Det ble ikke noe kaffe på meg. Men du verden hvor mye fint det var hos Monas! Den kjoletunikaen fant jeg og. Ikke var den så veldig dyr heller. Rundt 500 kroner. Jeg synes ikke det er dyrt, for de klærne jeg har kjøpt på denne butikken har vært av god kvalitet og har holdt seg godt.

Men de hadde ikke større størrelse enn M. som i denne modellen tilsvarer 46 -48. Jeg bruker 50 -52. Nedtur…

Jeg ble stående å se en stund på kjolen. Den så da ikke så liten ut, det var en vid modell. Alle sier at jeg har gått ned så mye, og jeg har jo merket det på enkelte klesplagg…  Det kunne jo ikke skade å prøve…

Jeg hater å gå inn i prøverom og prøve klær som jeg har lyst på, men som viser seg å være for små.  Det blir liksom en nedtur  og jeg pleier å føle meg som en vandrende flodhest etter slike opplevelser.  Men å gå inn i prøverommet og prøve noe du forventer at er for lite kan da umulig gi like stor nederlagsfølelse?

Vel, jeg prøvde – og den passet! Snakk om opptur! Jeg fikk plass i et klesplagg i str 46!-48!  Og ikke bare plass, det satt som et skudd!  Det har ikke skjedd siden en gang på 1990-tallet! Jeg antar at jeg ikke behøver å fortelle at kjolen ble med hjem.