Noen av dere har sikkert fått med dere at jeg for tiden koser meg med å bla gjennom røft regna 400 interiørblader som jeg har vært så heldig å få tak i. Jeg har ikke tenkt å ha denne bladhaugen som tar store deler av spisestua liggende her i stabler i årevis, eller månedsvis heller.(noen uker vil det nok ta å bla gjennom alt.)  Jeg klipper ut gode ideer som blir plassert i permer før bladene blir kastet. System og orden.

Det hyggelige er at Gamle Gubben Grå og har latt seg aktivisere av disse bladene.
Gamle Gubben Grå er ikke spesielt interessert i interiør.  Tror ikke han kan falle i staver over en nydelig blomsteroppsats, flotte kaffekopper eller en nydelig farge på en vegg.  For han er en blomst en bloms, en kopp en kopp og en vegg en vegg.
Han er mer praktikeren av oss, også kan jeg være den som tar meg av estetikken og drømmene.
Han konsentrerer seg om Hyttemagasinene og klipper ut de gode ideene han finner.  Det er slike kjedelige ting jeg ikke bryr meg om som bytte av vindskier, sjekking av tak, og hva slags maling man velger til baksiden av utedoen. Vi utfyller hverandre her og.

På denne litt late Kristihimmelfartsdagen, mens han lå lett henslengt på sofaen i stua fordypet i et hyttemagasin satt jeg ved spisebordet med bladbunken min.  Fra kjøkkenet kommer det en deilig duft. Gamle Gubben Grå satte vist nok en skinkesteik i ovnen mens jeg tok en høneblund på sofaen i sted. Stemningen i Drømmehuset er rolig og avslappet.

Plutselig setter kjerringa i små begeistrete hyl. Sånn vil jeg og ha!!!!   Gubben reagerer knapt der borte på sofaen. Men kom og se da!!! For en ide! Perfekt!!!!  Sånn må vi ha og!!! 
Gubben sukker litt oppgitt og reiser seg sakte. Hva slags påfunn er det kjerringa har falt i staver over nå? Siden hun er så opptatt av å dele det med han er det nok noe som medfører bruk av elektrisk verktøy og mannlig intelligens. Farge på vegene, blomstervaser og gardiner skifter hun jo på til stadighet uten å involvere han.

Jeg peker oppglødd og begeistret ned i bladet jeg sitter og blar i.
Se!!!! De har glassgulv ned til vinkjelleren!  Sånn vil jeg og ha!!!  
For de som lurer, ja vi har selvsagt vinkjeller i Drømmehuset. Dette huset har (nesten) alt jeg drømmer om – og mer skal det bli når alle ideene fra interiørbladene ha blitt satt ut i live.
Gamle Gubben Grå ser på meg som om han tror det har tørna skikkelig for kjerringa. Så legger han hånda si rolig på skulderen min og sier med rolig stemme. Nei, det vil du ikke!
Jeg ser opp på mannen i mitt liv. Hvis jeg sier at jeg vil det, så vil jeg det. Han får komme med bedre argumenter enn det.
Tenk litt, sier han. Hvor er taket på kjellerboden?
Ja, for vinkjelleren er muligens ikke en sånn rustikk vinkjeller som jeg drømmer om riktig ennå, men det e jo en av prosjektene jeg dømme om ikke sant? Og en gang blir den kjellerboden gjort om til vinkjeller, sann mine ord!
Jeg tenker litt. Vinkjelleren, jeg legger trykk på ordet vinkjeller ligger under kjøkkenet. Det hadde da væt perfekt med et glassgulv mellom kjøkken og vinkjeller. Nesten mer perfekt enn i det huset på bildet hvor det er i gangen.  
Gamle Gubben Grå snakker rolig til meg, nesten som til et lite barn. For det første er det ikke veldig praktisk med et glassgulv på et kjøkken.  Det ville trenge utrolig mye vask. Brødsmuler, mat-os, ting vi søler.  Jeg ser ikke helt for meg deg ligge daglig på kne og skrubbe kjøkkengulvet. 
Jeg skal til å si noe om at det er da ikke bare min jobb å vaske gulv her i huset men han fortsetter.
Hvis du vil ha glassgulv er det du som må vaske det. Og en ting til; Vil du egentlig at folk som kommer hit skal stå på kjøkkenet og titte ned i kjellerboden vår. Vil DU egentlig starte dagen med å titte ned i kjellerboden – jeg tror ikke det blir n god start på dagen for noen av oss.

Gamle Gubben Grå har nok helt rett. Jeg ønsker meg ikke et glassgulv mellom kjøkkenet og …kjellerboden.  For Drømmehuset har riktignok potensiale (er det ikke det eiendomsmeglere kaller det?) til å få en skikkelig stilig vinkjeller. Men for tiden er det en kjellerbod fylt til randen av ting og tang som Gamle Gubben Grå (og jeg) mener kan være kjekt å ha.

Bildet av glassgulvet blir ikke klipt ut av bladet, det får bli med i papirsøpla.
Jeg kommer nok aldri til å kunne stå på kjøkkenet å titte gjennom gulvet ned i vinkjelleren.
Men drømmen om vinkjeller lever videre.  En dag skal den kjellerboden trylles om til en lekker vinkjeller, sann mine ord!